Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Last ned formidlingsmateriell her.

Trær og skoger er viktige for verden og klima. Men vet du hvorfor?
I dette nummeret kan du lese om trærnes superkrefter, og hva som gjør dem så viktige for alt som lever på jorden.
Trær kan til og med kommunisere med hverandre! Hva om de kunne kommunisert med oss mennesker?
I dette nummeret utforsker Leseplaneten naturen og det som lever der i fakta og fargerike historier.
Som alltid finner du quiz, kryssord og andre aktiviteter, deriblant en morsom kreativ tegneoppgave.

Last ned formidlingsmateriell her.

I dette nummeret handler det mye om å være utenfor – utenfor det gode selskap og den kulturelle kanon.
Det handler om arbeid med å ta taternes/romanifolkets kunst og kultur inn på museum og Argentina, der myndighetene aktivt søker å stilne museer og minnesteder.
Det handler om teknisk kulturelle industriminner og om redselen for å falle utenfor den gode fortellingen.
Det handler også heldigvis om mindre alvorlige ting, som en portrettutstilling der C. J Hubro og andre dyreindivider har fått plass innenfor de tunge gullrammene.
Videre presenterer vi endelig det store intervjuet med Nasjonalmuseets direktør.
Man kan også bli med på biltreff på Norsk vegmuseum, til utstillingen som markerer slutten på pelsnæringen og til flere utstillinger om utvandringen til Amerika.
Her er dessuten utstillingskritikk, prosjektpresentasjoner, kryssord, museumskviss og mye mer.

Last ned formidlingsmateriell her.

I BLA 10-11 «Maskulinitet» undersøker vi maskulinitetens ansikter i litteraturen, historien og samfunnet.
Eilif Guldvog Hartvedt skriver om hvordan mannens hang til paternalistiske sannhetskonstruksjoner er i ferd med å fordufte, som urinen i jorden,
via en lesning av Karl Ove Knausgårds selvbiografiske fase. Poet Linda Therese Utstøl utfordrer både radikale og konservative mannsidealer med diktet «Mannen er vakker», mens Chritstian Bjaalid Cowin utforsker hvorfor han sjokkeres når han blir tatt for å være heterofil, noe han også er.
Kamilla Danielsen skriver om drømmen om å overskride kjønnsrollene, mens Vigdis Evang nøster opp i hva den lange historien helt tilbake til «Bhagavadgita» og «Rolandskvadet» egentlig kan fortelle oss om det siste tiårets mannsdebatter. I tillegg er det en ekstra omfangsrik kritikkseksjon med både trippel-, dobbel- og dybdeanmeldelser, og mye mer!

Last ned formidlingsmateriell her.

Nordisk revy for arkitektur #2 2025 er det som binder arkitekturprosjektene sammen ikke
typologi, stil eller historie, men snarere deres relasjon til skribenten. Vi finner eneboliger, et
senter for regenerativ praksis på landsbygda, svømmehaller og statuer i Canada. I NORA #2
2025 ser vi hva som skjer når eksperter skriver om prosjekter de selv har inngående
kunnskap om.

Men også ekspertrollen trenger å utfordres. Hvem vet mest om et historisk, verneverdig
bygg? Er det bygningshistorikere, arkitekter – eller de som bruker og ser bygget hver dag? I
en mer diffusert ekspertrolle oppstår nye oppgaver for kritikken, som utforskes i
anmeldelsene i Nordisk revy for arkitektur.

Last ned formidlingsmateriell her.

Josimars rop om hjelp, Stabæks nye stadion, Magiske Mestalla, Larvik Turn, Goodbye
Goodison, Klubb-VM, Afrikamesterskapet for kvinner.

Last ned formidlingsmateriell her.

Tema: Musikk
Alle kan synge, alle kan lage musikk. Ja, det er sikkert nokon som er flinkare til det enn andre, akkurat slik nokon er flinkare til å løpe fort, teikne eller skrive.
Men alle kan synge. Når du er liten syng du som berre det – utan å tenke at du «ikkje kan». Det gjer noko med oss når alle syng saman.
Først kom stemma vår. Forskarar trur at musikken oppsto før vi kunne snakke eller i alle fall då vi starta å snakke.
Musikk var noko vi gjorde saman. Vi hadde glede av det og det sveisa oss i hop som gruppe.
Vi «snakka» med kvar- andre gjennom sang og musikk. Kvifor fann vi opp musikken?
Musikk skapar fellesskap i grupper og folkeslag. Det er fint til å markere ulike ritual, jakt og dans. Musikk kan trøyste.
Vi synger voggesongar for barn. Musikk gir glede og er fint til feiring. Vi song til ære for gudar eller for å fortelje historier. Musikk til arbeidet.
Frå gammalt av så har vi alltid brukt musikk til arbeid. Dei som rodde båtane, song for å halde takta i åreslaga. Dei som arbeidde på åkrane, i gruvene, i steinbrotet – alle song medan dei arbeidde. Faktisk så gjekk arbeidet lettare når alle song i takt.

Last ned formidlingsmateriell her.

I dette nummeret utforskar Røyst fleire av dei pågåande krisene som pregar oss i
kvardagslivet. Både dei heilt konkrete, dei som er i emning, og dei vi ikkje kan sjå – men
kjenne på kroppen.

Last ned formidlingsmateriell her.

Tema er Kroppen – til glede og besvær.

Det har vært tider i historien der kroppen hadde B-status. Det var sjelen, ånden i mennesket, som var det avgjørende. I våre dager har kroppen fått hedersplassen. Sjelen får klare seg som best den kan.
Vi vil se kropp i et idehistorisk-filosofisk perspektiv, beskrive dagens kroppspress og si noe om hva det betyr å ha et sunt forhold til kroppen.
Kroppen er blitt den nye sjelen, mener Finn Skårderud – og det skaper uro i kropp og sjel.
Vi snakker med Trond-Viggo Torgersen om han ville skrevet det samme om kroppen i dag som da han ga ut sin første bok om kroppen og laget åpenhjertige TV-programmer om alle kroppens viderverdigheter.
Svein Olaf Thorbjørnsen ser kroppen i et etisk perspektiv, Sara T. Nødland oppfordrer oss til å finne kroppens rytme, Unni Langås skriver om kroppen i litteraturen, Ove Ronny Olsen Sæle om kroppspress i forbrukersamfunnet og Sindre Brennhagen skriver om strev og plager som følger med kroppen.

Emner/tags:
Tidsskrift, Kroppen

Bidragsytere:
Magne Lerø

Last ned formidlingsmateriell her.

Uten at det var planlagt, har Brechts dikt «I de mørke tidene…» blitt et refreng i dette nummeret.
Vi trykker tekster av bl.a. Wera Sæther, Eira Søyseth, Eirik Leivestad, Juliana Spahr, Thomas Lundbo, Liv Kristin Holmberg og Paal Bjelke Andersen.
Kunst av Hans Holbein d.y., Ane Hjort Guttu, Gluklya og Ivan Dujmusic.
Nummeret er tilegnet den amerikanske poeten Joshua Clover (1962–2025).
Temaene spenner fra Gaza og mørkets tider til håp, fellesskap og hva kunst og språk kan være når alt står på spill.
Omslag: «Keiseren» fra Holbeins Dødsdansen.
Innstikk: Gresshoppene har ingen konge #45, m/ dikt av Karl Larsson.

Emner/tags:
billedkunst, essays, poesi, prosa

Bidragsytere:
Alexander Berkman, Ane Hjort Guttu, Eira Søyseth, Eirik Høyer Leivestad, Emma Goldman, Gluklya, Gresshoppene har ingen konge, Karl Larsson, Ivan Dujmusic, Joshua Clover, Juliana Spahr, Liv Kristin Holmberg, Paal Bjelke Andersen, Stian Kristensen, Thomas Lundbo, Wera Sæther, Thomas Kvam, Ane Sivertsen Landfald, Beate Petersen

Last ned formidlingsmateriell her.

Det er i år 150 år siden den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Thomas Mann ble født. Agora markerer jubileet med et temanummer som i sin helhet er viet hans roman fra 1947, Doktor Faustus: Den tyske komponist Adrian Leverkühns liv fortalt av en venn.Romanen regnes som en av Manns beste og mest betydningsfulle, og temaet den behandler Tysklands utvikling fram mot nazismen – har igjen fått skremmende aktualitet. Temadelen av nummeret inneholder i alt 11 ulike artikler som blant annet diskuterer den politiske tematikken, de radikale formeksperimentene, Leverkühn-figuren og ikke minst musikkens rolle i romanen.
Vi trykker her også en oversettelse av et større utdrag fra Thomas Manns «roman om romanen»: Doktor Faustus tilblivelse.
I tillegg til temadelen inneholder nummeret en artikkel om den østerrikske forfatteren Sacher-Masoch, samt tre lengre bokessays.

Emner/tags:
Litteratur, litteraturhistorie, Thomas Mann, politikk, biografi, musikkhistorie, musikk, Faust

Bidragsytere:
Janicke S. Kaasa (red.), Geir O. Rønning (red.), Frode Lerum Boasson, Susanne Bordemann, Andreas Brekke Carlsson, Peter Edwards, Agnes Banach, Thomas Mann, Sigurd Arnekleiv Bækkelund, Emil Bernhardt, Carl Dahlhaus, Dag Østerberg, Per Buvik, Alf Jørgen Schnell, Jacob Skjøtt-Larsen, Benjamin Yazdan

Last ned formidlingsmateriell her.

Det er festivaler det dreier seg mest om i høstutgaven av Jazznytt. Det gjenstår ennå noen (egentlig er jazzfestivaler en helårsgreie), men det er nå engang sommeren som føles heftigst. Gjennom fotokunst og minner og smårusk fra forskjellige skribenter minnes vi den kunstneriske og sosiale verdiskapningen som foregikk på små og store festivaler i bygd og by. Og apropos sistnevnte bringer vi også et slentrende essay av arkitekt Pernille Boye Ahlgren om hvordan jazzen påvirker bybildet. Pål Thowsen er blitt 70 og ser tilbake på artistlivet med dønn sosiolekt. Vi har tegneserie, intervjuer med musikere, bokessays, gjenhør med Trygve Seims Different Rivers, og mye annet stoff om jazz og musikkens effekt på folk (til og med hat).

Emner/tags:
Jazz, Musikk

Bidragsytere:
Audun Vinger (red.), Filip Roshauw (red.), Anne Yven, Arild R. Andersen, Thomas Flor, Camilla Slaattun, Eyvind Fredriksen, Erik Johannessen, Pernille Boye Ahlgren, Unni Løvlid, Maren Ørstavik, Endre Dalen, Torkjell Hovland, Chris Monsen, Jon Hagene, Tore Stavlund, Karoline Ruderaas Jerve

Last ned formidlingsmateriell her.

Dette temanummeret av Z setter voldskildringer på film i kontekst. Når er det lov å le av vold? Hvorfor er så mange filmer opptatt av henrettelser? Hvilken moral ligger under de fleste slasherfilmene? Og hva slags mottagelse fikk filmer som Wild at Heart og True Romance da de kom?

Innhold:
Einar Aarvig: Voldsromantikk, massemedia og mainstream | Ida Madsen Hestman: Z-enquête: Vold som virkemiddel | Ida Madsen Hestman: Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap | Jon E. Sæter: Grisebank med et glis om munnen – vi kan vel le av vold på film? | Sveinung Wålengen: USA brenner sakte opp: Gregg Arakis Teen Apocalypse-trilogi | Ida Cathrine Holme Nielsen: Henrettelse på film – et øyeblikksbilde av døden | Lars Ole Kristiansen: Farlig begjær

Emner/tags:
voldsromantikk, slasherfilm, Gregg Araki, henrettelser

Bidragsytere:
Einar Aarvig, Ida Madsen Hestman, Jon E. Sæter, Sveinung Wålengen, Ida Cathrine Holme Nielsen, Lars Ole Kristiansen

Last ned formidlingsmateriell her.

Eksklusivt intervju med Katrin Brack, tysk stjernescenograf og sentral i Morgenbladet-debatten om plagiat/ kopi eller inspirasjon i norsk teater, Minneord for Robert Wilson, av Jon Fosse, Serge von Arx, Gjertrud Jynge og Theresa Benér, Hein Heckroth scenografipris til Vinge/Müller, laudation ved Andrew Friedman, Tone Avenstroup om Lothar Trolle (1944-2025), kunstnerintervjuer: Jan Klata, teatersjef Nasjonalteatret i Warszawa, Andrej Nosov om sin aktuelle forestilling om Srebrenica, intervju med leder av Under the Radar i New York, Mark Russel. Anmeldelser og essays om Anne Imhofs DOOM. House of Hope, Florentina Holdingers «A Year Without Summer», dans: intervju med koreograf og kunstner Evfa Lilja, festival spesial: Teaterfestivalen i Avignon, Wiener Festwochen, Theatertreffen, KUnstenfestivaldesarts, PCH Stage, Scenkonstbiennalen, Stamsund Intearnasjonael teaterfestival, samt anmeldelserheftet inneholder tre vitenskapelige artikler. I en artikkel om «grunnrentelandet» Norge spør forfatteren hva det vil si at den norske staten har vokst fram som rentist ikke bare over nasjonale energiressurser, men også globalt. En annen artikkel analyserer Inga Strümkes «Maskiner som tenker» som demokratisk bidrag i samfunnsdebatten og vektlegger hvordan boka etablerer ulike fellesskap med leseren. En tredje artikkel diskuterer den demokratiske verdien av forskningskommunikasjon klimakrise som vilkår for sirkulering av kunnskap. I tillegg trykker vi Holbergforelesningen 2024 ved Achille Mbembe med et reflekterende etterord skrevet av oversetteren samt foredragene som ble holdt under Nils Klim-symposiet 2024, der prisen ble gitt til Siddharth Sareen for hans forskning innen samfunnsvitenskapelige klima- og bærekraftsstudier.

Emner/tags:
Scenografi, Katrin Brack, Robert Wilson (1941-2025), Vinge/Müller, Kunstnerportrett: Jan Klata, Andrej Nosov, Lothar Trolle (1944-2025), Dans, portrett Evfa LIlja, teater og scenekunstfestivaler: Avignon, Berlin, Wien, Stamsun, København

Bidragsytere:
Therese Bjørneboe (red), Serge von Arx, Thomas Oberender, Gjertrud Jynge, Jon Fosse, Frank Raddatz, Theresa Benér, Andrew Friedman, Anette Th Pettersen, Runa Borch Skolseg, Ingeborg Zackariassen, Lena Sendstad, Hedda Fredly, Ilse Ghekiere, Sander Jensen Schipper, Eivind Haugland, Kai Johnsen, Aksinya Kurina, Roland Lysell, Martin Lervik, Cecilie Lindeman Steen, Svante Aulis Löwenborg

Last ned formidlingsmateriell her.

I år vart Landskappleiken arrangert i Eidfjord. Den gjæve kongepokalen vart sett opp i Dans hardingfele klasse A. Bli med både framom og bakom scena for ein prat med sentrale aktørar i klassa der ein konkurrerer i å vera best i pardansformer som springar, gangar, parhalling og bonde. Elles kan du møte både yngre og eldre kappleiksdeltakarar og få god innsikt i kva som gjekk føre seg i eliteklassane i vokal, hardingfele og vanleg fele.
Store folkemengder hadde møtt opp på Landsfestivalen i Oppdal cirka ein månad seinare. Folkemusikk var til stades og prata med både utøvarar, arrangørar, publikummarar og dommarar. Her får du perspektiv på Landsfestivalen både før og no, samt debattar og innsikt i rekrutteringsprosjekt.
I bladet kan du også få eit innblikk i nokre av sumarens folkemusikkfestivalar, slik som Pederhusveka, Jørn Hilme-stemnet, Telemarkfestivalen og Kalottspel. Det blir denne gongen eit reisebrev frå Førdefestivalen.
Tidlegare stortingsmann Hallgrim Berg har gjennom ei årrekke vore ein aktiv profil på folkemusikk– og folkedansfeltet. I vår fylte han 80 år, og Folkemusikk har fått eit eksklusivt portrettintervju med tilbakeblikk til ei særs mangslungen karriere.
Magasinet har også denne gongen ein god del fagprat. Her kan du lesa om Magne Velure sitt djupdykk i Nasjonalbiblioteket sitt avisarkiv som har resultert i ein artikkel om hallingdans på scena like rundt førre hundreårskifte. Både Tellef Kvifte og Anders Lunden Herfoss har kome med bøker om høvesvis folkemusikkvitskapleg teori og spelemenn i Ål i Hallingdal. I tillegg har det kome mange plateproduksjonar den siste tida som er grundig gjennomgått av Folkemusikk sitt meldepanel.

Emner/tags:
folkemusikk, folkmusic, folkedans, folkdance, tradisjon, tradition

Bidragsytere:
Kjelllbjørn Karsrud (red.), Johanne Flottorp (red.), Sunniva Langås-Røiland, Torkjell Hovland, Jostein Aardal, Magne Velure, Knut Aastad Bråten, Bjørn Aksdal, Mathias Thedens, Ragna Valde Sletten, Herbjørn Liahagen, Håkon Asheim, Semon Harerusten

Last ned formidlingsmateriell her.

I årets tredje nummer av Fett har BRUDD som tema. Bidragene undersøker ulike former for brudd knyttet til blant annet dating, samliv, morskap og seksualitet. Den populære forfatteren Amanda Romare, som er serieaktuell på Netflix med Halve Malmø består av gutter som har dumpet meg, skriver om Tinder-datingens veier og villveier. Tekstene handler også om vennskap som et alternativ til kjernefamilien. kvinner som velger et liv uten barn og palestinske kvinner som bryter kjønnsroller. Som alltid har Fett en fyldig kultur- og kritikkseksjon med et forfatterportrett av Bjørn Hatterud, samt bokanmeldelser og redaksjonens anbefalinger av kommende filmer og tv-serier, scenekunst og litteratur.

Emner/tags:
brudd, morskap, dating, vennskap, Palestina, bokanmeldelse, kritikk, kultur

Bidragsytere:
Anne Bitsch (red.), Wesam Almadani, Kjerstin Aukrust, Emilie Nancy Eiken, Sarah Fabre, Nadja Gollbo, Andrea Gómez, Åsne Stokke Hansteen, Abdirahman Hassan, Janicke Heldal, Marjam Idriss, Sine Jensen, Bergljot Kaslegard, June Kittelsen, Amalia Sanchez Knotten, Tuomas Kärkkäinen, Hanna Malene Lindberg, Fredrik Moller, Mia Mottelson, Maja Elfrida Reseland, Amanda Romare, Merete Røsvik, Sunniva Sagevik, Lena Sendstad, Ida Hove Solberg, Nora Sæter, Lene Østby

Last ned formidlingsmateriell her.

Platons kjærlighetsbegjær er et botemiddel for mangelbegjærets ødeleggende kraft.
Den indre driften gir muligheter til å vokse som menneske og som troende.
Vi lærer å gi opp vårt eget store begjær for å leve på de andres små begjær.
Det gjør veien til det gode, fulle liv til en unødvendig strabasiøs affære.
Forestillingen om begjær som et farlig, risikabelt og desperat fenomen knytter samtidig an til
en fascinasjon som kulturindustrien vet å utnytte.
Mennesket er et motsetningsfylt vesen preget av mangler og lengsler.trenger mer humor!
Har Vinduet misforstått hvordan litteraturen endrer verden?
Den Store Gatsby er blant de nyeste tilskuddene til serien med litterære klassikere utgitt av forlaget Skald.
Debutanten Ingvild Skølts roman Du vil kjenne eit lite stikk, handler om det praksissjokket en nyutdannet lege opplever i sin turnustjeneste.
Ecotopia: Å leve i et samfunn der mangt og mye er annerledes enn i vårt eget, med andre og mer radikale politiske virkemidler og reformer enn vi har i dag.
Man kan starte med å ha noen konstruktive tanker som man kan spre ut til andre.
Noen glade tanker, i stedet for å spre depresjon.
NRKs mest irriterende journalist gir oss et avstandsforhold til verden.
Hun burde få bedre opplæring – eller sparken.

Emner/tags:
Begjær

Bidragsytere:
Magne Lerø (red.)

Last ned formidlingsmateriell her.

Dette er det store KI-nummeret! Walter Wehus har intervjua teikneserieskaparen og kunstnaren Flu Hartberg om kampen mot KI-genererte bileter. Hartberg har også illustrert omslaget med ei eksklusiv teikning. NUMER-redaktør Fredrik Rysjedal gir deg ein statusrapport på kva som føregår akkurat no i det politiske landskapet rundt KI-generert innhald og Inger Marie Kjølstadmyr har laga ein enquete om KI med illustratørane Eivind Gulliksen, Eline Myklebust Madsen og Hilde Hodnefjeld.

Vi skal sjølvsagt lette blikket opp frå dystopien. Egon Låstad, Øyvind Holen, Kjetil Røed og Fredrik Rysjedal oppsummerer nyhetene frå den siste tida i fagfelta frå illustrasjon, bildekunst, teikneserier til bildebøker.

Anne Schäffer tar oss med til Stockholm og utstillinga Ännu en morgon – Teckning i Moderna Museets samling. Schäffer skriv at utstillinga er «… en raus invitasjon til refleksjon over hva tegnekunst er.» Frøydis Haavardsholm fekk Kongens fortenestemedalje i gull og nokon kjenner kanskje til glassmaleria hennar i Trefoldighetskirken i Oslo og Korskirken i Bergen. Lene Fjørtoft har skrive om bokkunstnaren og illustratøren Haavardsholm og viser fram utsøkte teikningar frå Nasjonalmuseets samling.

Heidi Sævareid har møtt Nora Brech som dei siste ti åra har etablert seg som ein av dei mest fargerike og eventyrlege bildebokskaparane me har, og Stig Andersen har skrive bokmelding om teikneserien Amazonas – fortellinger fra elvebredden av Leo Ribeiro. Til slutt må eg nemne at i leiaren min har eg ei viktig meldig til alle redaktørar der ute. Så, god lesning alle saman!

Fredrik Rysjedal
Redaktør i Numer

Emner/tags:
tegneserier, illustrasjon, bildekunst

Bidragsytere:
Fredrik Rysjedal (red.), Øyvind Holen, Egon Låstad, Lene Fjørtoft, Heidi Sævareid, Anne Schäffer, Inger Marie Kjølstadmyr, Stig Andersen, Nora Brech, Flu Hartberg, Christian Bloom, Frøydis Haavardsholm, Leo Ribeiro, Eivind Gulliksen, Eline Myklebust Madsen, Hilde Hodnefjeld

Last ned formidlingsmateriell her.

VITSKAP OG FORSKING
Kva er vitsen? Er det ikkje berre litt rare folk med kvite frakkar som tutlar rundt i laboratorium og miksar saman rare væsker i reagensrøyr for å sjå kva som skjer? Svaret er nei. Sjølvsagt arbeider mange forskarar i laboratorium og har kvite frakkar. Til dømes dei som utviklar medisinar for oss. Vitskap og forsking gjer at verda går framover. Med kunnskap kjem endringar. I 1887 då den første utgåva av Norsk Barneblad kom ut, såg alt heilt annleis ut. Mange sjukdomar, som du ikkje treng vere redd, kunne ta livet av oss. No har vi medisinar. Utvikla av flinke vitskapsfolk og forskarar. Vi har fly, mobiltelefonar, tv, bilar og mangt anna som ikkje fanst i 1887. Vitskap og forsking har gitt oss mange nyttige oppfinningar. Forsking og vitskap, fakta og kunnskap, saman med ein god dose kreative idear, gjer at verda går framover. Å stille spørsmål og leite etter svar, er viktig. Det er aldri dumt eller feil å lure på noko. Det gjer livet meir interessant, og gjer oss litt klokare. I Norsk Barneblad heiar vi på alle nysgjerrige menneske som stiller spørsmål og leitar etter svar.

Emner/tags:
Forskning, vitenskap, den vitenskaplige metoden, matematikk, kvanteteori, fysikk, kjemi, filosofi, astrofysikk

Last ned formidlingsmateriell her.

Antimilitarisme, økologi, Ukraina, Kina – og bilaget Orientering om partiet Fred og
Rettferdighet (FOR).

Last ned formidlingsmateriell her.

Japan er det eneste landet som har opplevd atombombens ødeleggende konsekvenser: I august 2025 er det 80 år siden United States Army Air Forces slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Etter keiserens kapitulasjon og avslutningen av andre verdenskrig gjennomgikk landet, som hadde vært blant aksemaktene sammen med Italia og Tyskland, en demilitarisering og demokratisering. I tiårene før årtusenskiftet fremsto Japan som noe helt annet: en pionér innen globalisert futurisme. Styresmaktene hadde skjønt at landets ungdoms- og undergrunnskulturer – manga, anime, videospill, mote – kunne nyttiggjøres som en form for internasjonal «myk makt». Det demokratiske Japan er ofte blitt løftet frem som et foregangsland i Asia. Dette temanummeret spør hvordan det står til med Japan i 2025, når USA trekker seg unna og Kina styrker seg, og hva som preger Vestens og nordmenns blikk på japansk litteratur og populærkultur. I tillegg inneholder nummeret 40 sider bokanmeldelser, to debattinnlegg og faste spalter. I splitter ny design!

Emner/tags:
Japan, Bernard Leach, Knut Hamsun, Ovid, Johanne Rogndal, Yōko Tawada, Knut Ove Arntzen, Synne Øverland Knudsen, matkultur, geopolitikk, Kenzaburō Ōe, teamLab, Henrik Ibsen, Trond Gram

Bidragsytere:
Eivind Senneset, Andreas Töpfer, Ole Robert Sunde, Arne Svalastog, Henriette Kolle-Bjørnstad, Johanne Elster Hanson, Daniel Ginsby, Bob Rust, Emily Birgit Rust, Bjørn Vatne, Christian Kjelstrup, Susanne Christensen, Audun Lindholm, Ane Lande Peters, Lars Ole Kristiansen, Arild Linneberg, Saga Eline Jonsson Hoff, Svein Egil Hatlevik, Anders M. Gullestad, Eirik Vassenden, Giuliano D’ Amico

Last ned formidlingsmateriell her.

Er vi så syltet i kjendiskultur, at det å manøvrere i kjendisslarven i seg selv har blitt en slags ferdighet som bør leses og tolkes som et kunstverk? I BLA 8/2025 retter vi søkelyset mot kjendiskulturen, og hvordan den påvirker litteratur- og kunstfeltet.

I dette nummeret spør William S. Mørch hva som skjer hvis vi tenker på Oskar Westerlin som «innstiftelsen av et nytt kunstnerisk paradigme» som «bryter forbi institusjonaliseringen, akademiseringen og profesjonaliseringen av kunst». Helle Linderud undersøker hvordan forfattere som Gertrude Stein, Viginia Woolf og Karl Ove Knausgård aktivt skaper myter om seg selv for å forme oppmerksomheten rundt egen person. Johnny Halberg skriver om hvordan saken mot Alfred Dreyfus på slutten av 1800-tallet ble et «eldorado for politiske ekshibisjonister» over hele Europa, og fordyper seg i hvordan Marcel Proust bruker Dreyfus-saken som et motiv i På sporet av den tapte tid.

I dette nummeret undersøker også BLA-journalist Daniel Hesby Hansen om litteraturverden lider av at det rett og slett ikke er kult å være forfatter lenger, mens den svenske forfatterstjernen Elis Monteverde Burrau snakker om hvor traumatisk det er å bli en for kul forfatter når du egentlig bare vil sitte for deg selv og skrive veldig mange dikt.

Her er også mye annet snadder, nye spalter og anmeldelser fra noen av bokhøstens første utgivelser.

Emner/tags:
litteratur, kjendis, oppmerksomhet

Bidragsytere:
William S. Mørch, Eilif Guldvog Hartvedt, Martin Asbjørnsen, Daniel Hesby Hansen, Jonny Halberg, Helle Linderud, Elis Monteverde Burrau, Anna Albrigtsen, Fredrik Hagen, Emma Eggen, Sigurd Arnekleiv Bækkelund, Eirik Vassenden, Una Gjerde, Gjertrude Louise Laurell

Last ned formidlingsmateriell her.

I denne utgaven kan du lese intervjuer med kunstnerne Siri Skjerve, Simon Daniel Tegnander Wenzel, Sigrid Espelien, duojár Márjá Karlsen og seniorkurator og kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet Knut Astrup Bull. I tillegg tar skribentene deg med på et dypdykk ned i utstillingene «Kiyoshi Yamamoto: You Are What You Is» på MUNCH, «Ny nordisk. Mat, estetikk og sted» på Nasjonalmuseet, jubileumsutstil­lingen «Skudd. Fangst og u(Ro)» til Norske Kunsthåndverkere på Deichman Bjørvika, «Mani­festa 15» i Barcelona og fagseminaret «Håndverkets kraft» på Trøndelag senter for samtidskunst.

Emner/tags:
Kunsthåndverk, duodji, materialbasert kunst, samtidskunst, kunst, utstilling, biennale, stedlighet, Norske Kunsthåndverkere

Bidragsytere:
Hilde Sørstrøm (red.), Trond Tjelta, Siri Skjerve, Anna Näumann, Arve Rød, Berit Steenstrup, Carla Wedderkopp, Eva Maria Fjellheim, Ina Gravem Johansen, Maria Veie Sandvi, Stephanie von Spreter, Tiril Flom

Last ned formidlingsmateriell her.

Jazznytts sommernummer er viet amerikansk jazz. John Jeremiah Sullivan fullfører sin oppslukende fortelling om Arthur “Happy” Rhone, en nesten glemt skikkelse som skapte et av Harlem-rennessansens viktigste møtesteder i New York på 1920-tallet. Det er et stort portrettintervju med Jason Moran, som i sommer er aktuell på plate og scene sammen med Trondheim Jazzorkester, og nummeret byr også på intervjuer med sentrale musikere fra forskjellige yrende musikkmiljøer, som Kris Davis, Jonathan F. Horne og Marvin Tate i tillegg til den norsk-amerikanske sangeren Bethany Forseth-Reichberg. Det er essays om Mingus-klassikeren The Black Saint and the Sinner Lady, en ny Joe McPhee-dokumentar og den ferske dokumentarfilmen Soundtrack to a Coup d’Etat. Som vanlig byr Jazznytt også på tegnerserie av Erik Johannessen, faste spalter og anmeldelser av ferske utgivelser – både fra USA, Norge og resten av kloden.

Emner/tags:
Jazz, Musikk

Bidragsytere:
Audun Vinger (red.), Filip Roshauw (red.), Anne Yven, Torkjell Hovland, Thomas Flor, Camilla Slaattun, Anders Eriksson, Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Nick Alexander, Øyvind Larsen, Anne Valeur, Terje Mosnes, Endre Dalen, John Jeremiah Sullivan, Erik Johannessen, Arild R. Andersen, Chris Monsen, Jon Hagene, Tore Stavlund, Petter Pettersson, Karoline Ruderaas Jerve

Last ned formidlingsmateriell her.

Jaja er kulturtidsskriftet frå den vestnorske bygda, som dreier kring forteljekunst, forteljingar og språk.
I denne første fysiske utgåva vil du finne bidrag frå eit gnistrande lag ferske og erfarne skribentar. Dei utforskar temaet «ting som tause forteljarar» med nysgjerrige, skarpe, underhaldande, undrande og analytiske blikk.

Emner/tags:
fortellinger, forteljinger, forteljingar, forteljing, språk, nynorsk, bygd, kultur, forteljekunst, forteljekunsten, litteratur, poesi

Bidragsytere:
Tora Hope (red.), Maria Astrup, Heidi Hattestein, Eli Fossdal Vaage, Marjam Idriss, Brynjulf Jung Tjønn, Heidi Hattestein, Dubie Toa-Kwapong, Monica Goksøyr, tekstfellesskapet SKROT

Last ned formidlingsmateriell her.

I årets tredje utgave av Fotografi kan du blant annet møte dokumentar-, biografi- og utstillingaktuelle Martin Parr som også kommer til Oslo Negativ i høst. Her gir han deg ingrediensene i et godt foto, som han ifølge eget utsagn klarer seks til åtte av i året.
Vi har også pratet med Ola Rindal, som er en norsk fotograf basert mellom Paris og Fåvang i Gudbrandsdalen. Hans florlette og poetiske motebilder har vært publisert i internasjonale motemagasiner som Purple, Self Service, i-D Magazine, Apartamento og Vogue. I høst er han også aktuell med ny bok.
Elise By Olsen skriver i denne utgaven et essay om motefotografiet. Hun presenterer også tre motefotrografer som reflekterer litt over eget fotografi. De tre motefotografene er Desiree Mattsson, Jacqueline Landvik og Anders Edström.
Hva er det som gjør et fotografi godt? Hva er det som virkelig fanger oss i et bilde? I spalten «Tanker om fotografi» tar Kjetil Røed for seg Pierre Bourdieus tanker om fotografi, mote og samfunnets orden.
Under årets utgave av London Photo møtte vi blant andre Philippa James. Hennes prosjekt «Once a slag…» var en del av Lens Cultures utstilling, et prosjekt som har blitt vist blant annet i The National Portrait Gallery i London. Tematikken er ungdommers forhold til sosiale medier og det universet de fra ung alder møter der – en verden langt utenfor foreldrenes kontroll.

Emner/tags:
Tidsskrift, Fotografi

Bidragsytere:
Cecilie Øien, Pål Otnes (red.), Elise By Olsen, Linda Dyrnes, Emil Mohr, Kjetil Røed, Kristin Skåmedal, Maja Holst Svendsen, Ingri Østerholt

Last ned formidlingsmateriell her.

Hvordan har denne kulturens stygge andunge, videospillene, formet de nye norske skribentenes identitet, språk og tilgang på verden?

I denne utgaven av BLA skriver et stort knippe av landets unge forfattere og litterater om sitt forhold gamingkulturen. «Skulle noen mot formodning skrive ‘biografien om dikteren Røkkum’, ville det […] vært pussig å utelate tida ved datamaskina», skriver dikteren Røkkum i et essay om World of Warcraft som global forbrødring i internettets spede begynnelse. Jenny Moi Vindegg skriver om repetisjon, variasjon og overraskelse som et motiv i Zelda-universet så vel som i Øyvind Rimberids lyrikk. Edel Malene Farstad skriver om å bruke Kentucky Route Zero som en vei til den endelige desorienteringen, og Victoria Durnak spør seg hvorfor hun fortsatt identifiserer seg som en gamer, selv om spillingen er lagt på is fordi hun fikk synet forverret av Skyrim på 2010-tallet. Vi tror videospillenes små og store fortellinger i simulerte verdener er et sted man bør lete i langt større grad enn samtidskulturens fortolkere har gjort til nå. I denne utgaven finner du kreative og nødvendige forsøk på å språkliggjøre denne delen av vår moderne medieverden.

Vi har selvsagt også en fyldig kritikkseksjon, spaltestoff, debatt om lyrikkens tilstand i dag, «eitt nytt dikt» og mye mer!

Emner/tags:
litteratur, videospill

Bidragsytere:
Eilif Guldvog Hartvedt (red.), William Sørensen Mørch (red.), Anna Albrigtsen, Ole-Petter Arneberg, Mathias Basma Moen, Bjarne Bjørnevik, Victoria Durnak, Edel Malene Farstad, Olav Fangel, Espen Th. Granseth, Daniel Hesby Hansen, Ellen Løvhaug Harrison, Christine Kærulv, Hans Ivar Moss Kolseth, Ingrid Stagrum Ottem, Eirik S. Røkkum, Sigrid Strømmen, Jenny Moi Vindegg, Stian Ødegård

Last ned formidlingsmateriell her.

For mange av oss fremstår ferien som en selvfølge – et regelmessig avbrekk, et opphør av arbeid og hverdag. Men hvor kommer ferien fra? Hvordan har ulike forestillinger om ferien manifestert seg i historien? Hva kan synet på ferien fortelle om kultur, samfunnets verdier og forhold til naturen?

I dette nummeret av Arr undersøker vi feriens idéhistorie. Artiklene spenner fra arbeidernes krav om betalt ferie til betydningen av skiturer og hytteliv, fra dannelsesreiser og kuranstalter til fascistiske folkefester og kulturpolitisk diplomati. Samlet viser artiklene hvordan ferien både fungerer som et pusterom og som gjenstand for politisk kamp, forventninger og press – og hvordan den inngår i historiske forestillinger om natur, helse, arbeid og teknologi.

Kanskje kan disse nedslagene i ulike tider og steder gjøre ferien litt mindre selvfølgelig – og minne oss om at også den er formet av historien.

Emner/tags:
ferie, arbeidsliv, fritid, friluftsliv, hytta, idéhistorie

Bidragsytere:
Haakon Bekeng-Flemmen (red.), Trond Gram, Anne Eriksen, Elisabeth Mansén, Frederik Forrai Ørskov, Anita Nordeide, Han Lamers, Erlend Østrem Myklebus, André Horgen, Finn Arne Jørgensen, Nils Gilje, Dag-Erik Berg, Sigurd Hverven, Oddvar Holmesland, Lars Brødholt, Anniken Rose Johansen, Matthew Kinloch

Last ned formidlingsmateriell her.

Den amerikanske filosofen Judith Butler (født 1956) har gjennom snart fire tiår vært en både toneangivede og kontroversiell skikkelse innenfor kjønnsstudier, feministisk teori, politisk filosofi (og temaer som universalisme, sårbarhet og ikke-vold). Hun har også vært en framtredende offentlig intellektuell og samfunnsdebattant, senest i sin engasjement for befolkningen i Palestina og mot Trumps-regjeringens minoritetspolitikk. Temadelen av dette nummeret inneholder seks nyskrevne artikler om forfatterskapet, samt oversettelser av tre sentrale tekster av Butler selv. Til sammen gir nummeret et bredt bilde av Butlers mangesidige verk, innenfor så vel kjønnsteori som generell politisk filosofi og etikk. Nummeret inneholder også over 100 sider med anmeldelser av bøker av bl.a. Quinn Slobodian, Jonas Bals, Dag Hessen og Marit Paasche. Samlet sidetall er 408.

Emner/tags:
filosofi, feminisme, kjønn, queerteori, etikk, kjønnsteori, ikke-vold

Bidragsytere:
Lars Bugge (red.), Janicke S. Kaasa (red.), Judith Butler, Randi Gressgård, Amund Rake Hoffart, Anna Nyström, Lars Bugge, Thomas Døvik, Kristina Leganger Iversen, Agnes Bolsø, Joakim Slinning Lange

Last ned formidlingsmateriell her.

Det mystiske havet har vore objekt for mang ein tekst, og i dette nummeret får vi æra av å vise fram eit knippe trønderske og internasjonale tekstar som alle er kopla til vatn, nydeleg akkompagnert av Anine Hansen sine verk, laga med trykkemetoden collografi. Inspirert av bølgene si interferens har vi valt å blande saman dei ulike tekstane i dette nummeret, framfor å dele dei inn etter teksttype. Slik håpar vi at nye og gamle tekstar, korte og lange innslag, dikt og prosa, får verke på lesaren som ei samling av krusningar i sinnets vassflate – samstundes.
Tekstar som rommar refleksjon, motstand og kriseskildring sildrar gjennom denne utgåva. Ein del av historia lagrar vi i orda vi etterlet oss, noko som Etel Adnan i aller høgaste grad gjorde med sitt forfattarskap. I dette nummeret får vi lese den libanesisk-amerikanske poeten på norsk ved Ida M. Andenæs, og vi ser at tekstane hennar (diverre) er slåande relevante enda. Poesien hennar rommar både innovervendte vendingar og sterke samfunnskildringar på ei og same tid. Eit anna introspektivt-utoverretta blikk finn vi i dikta til vår debutant for denne utgåva, Miko Børseth Barca. Hen utforskar utanforskap og identietsspørsmål i korte, men potente liner. Vidare, i Eirik S. Røkkum si gjendikting av amerikanske Louise Glück, utforskast ei indre krise reflektert i skildringar av ljos og skugge, dei som er premissleverandørar for blikket, for tv-en si flimring og for menneskesinnet like så.
Med temaet krusning håpar vi her å skissere ut nokre vassvegar i litteraturlandskapet – det vere seg dei små, trillande bekker, eller dei store, ville hav. Tekstane i denne utgåven visar fram vatnet som vitalt element, på godt og vondt, i direkte og indirekte forstand.

Emner/tags:
litteratur, trondheim, kunst, hav, vann, krusning, gjendiktning

Bidragsytere:
Benedikte Fiskergaard Ytterli (red.), Ida M. Andenæs, Priya Bains, Miko Børseth Barca, Joanna Lundberg, Eirik S. Røkkum, Erlend Skjetne, Arild Vange, Versatorium, Trond Wiger, Margrethe Aas, Benedikte Fiskergaard Ytterli, Anne Lovise Finnøy, Benjamin A. Barkved, Stefan V. Hagen, Kristin Eline Røvik Marthinsen, Anine Hansen, Johannes B. Jellum

Last ned formidlingsmateriell her.

Diagnosene florerer, beroliger eller skaper uro, men de gir ikke nødvendigvis bedre helse, ikke behandling en gang i et helsevesen som er under stadig sterkere press.
Diagnose er kunnskap som beroliger eller uroer, som gir håp eller senker mørke innover oss.
Myndighetene elsker diagnoser. Ingen blir sykemeldt uten en diagnose. En diagnose er porten inn til behandling, medisinering eller selvhjelp.
Legene er blitt diagnoseprodusenter. Det utvikles stadig nye medisiner for å dempe skadevirkninger av diagnosene vi tildeles.
Barn diagnostiseres over en lav sko. Det behandles og medisineres. Vi tar ikke sjansen på at diagnosen er noe en kan vokse ifra eller som det er greit å leve med.
Vi er i ferd med å utvikle en kultur der stadig mer oppmerksomhet rettes mot mulige avvik, mulig sykdom og mulige hindre for maksimal livsutfoldelse. Det siste er at KI skal tas i bruk for å stille flere og bedre diagnoser.

Emner/tags:
Tidsskrift, diagnose, barn

Bidragsytere:
Magne Lerø (red.)

Last ned formidlingsmateriell her.

Mellom 1/2025 har tema ‘Nordisk litteratur i oversettelse’ og presenterer et eminent utvalg av oversettelser, tekster og anmeldelser som alle kretser rundt nordisk litteratur, nordiske språk, og nordisk som fagfelt. Dette nummeret blir leseren med på en reise til alle Nordens hjørner, og treffer på både de store språkene og de mindre utbredte. I tillegg til bokmål og nynorsk er kvensk, tornesamisk, færøysk, finlandssvensk, islandsk, svensk og dansk representert i nummeret. Tekstene reiser fascinerende spørsmål om oversettelse mellom nordiske språk, men også mellom nordiske kulturer. Hvilke valg kreves når man oversetter fra nynorsk til dansk, språket som nynorsken ble skapt for å ta avstand fra? Hvilke muligheter finnes i parallellutgivelser på majoritets- og minoritetsspråk? Hva slags rolle har oversettelse i Nordisk-faget i dag? Og hvordan sørger oversetteren av Oliver Lovrenski for at svenske lesere ikke tror at “Solo Super” og “Peppe’s” har noe med narkotika å gjøre?

Emner/tags:
nordisklitteratur, nordisk, færøysklitteratur, færøyene, poesi, visesang, postkolonialisme, oliverlovrenski, svensklitteratur, dansklitteratur, kvensklitteratur, danskpoesi, finlandssvenskpoesi, islandskpoesi, oversettelse, oversattlitteratur, literarytranslation, tidsskrift, tidsskriftforoversattlitteratur, oversettere

Bidragsytere:
Charlotte Buksrud, Anita Christensen, Maren Barlien Guntvedt, Ingrid Aagard Holden, Belén Sophie Urbye, Jonas Bakken, Maren Barlien, Kjersti Bergersen, Guiliano D’Amico, Fahmida Hanif Ela, Sunneva Elvarsdóttir, Aili Eriksen, Jógvan Helge Gardar, Kathleen Rani Hagen, Marthe Haugerud, Anna Møller Heger, Lív María Róadottir Jæger, Emma Kanckos, Sara Koch, Sebastian Nathan, Als Nilsen-Børsskog, Jonas Rasmussen, Johannes Refsdal, Ásta Fanney Sigurðardóttir, Bolatta Silis-Høegh, Kim Simonsen, Nansý Sunadóttir, Evert Taube, Agnetha Thormodsdatter, Siri Häggqvist, Vónbjørt Vang

Last ned formidlingsmateriell her.

Folkemusikk er i vinden. I april dansa 350 dansarar på Operataket, Tuva Syvertsen har arrangert blodklubb under Festspillene i Bergen, og mange framstormande folkemusikkgrupper har no fått seg bookingselskap som gjev dei innpass på festivalar der ein ikkje skulle tru ein kunne få høyre folkemusikk.
Folkemusikkveka i Ål vart ein dundrande suksess i år. Redaktøren tok turen og har skrive eit reisebrev heim til lesarane av bladet. I tillegg har me vore innom Qvam og Plassen sitt plateslepp og 50-årsfeiringa til Vegar Vårdal.
I fjor døydde legenda Lillebjørn Nilsen. I den rikhaldige instrumentsamlinga hans var det mellom anna fire hardingfeler. Steinar Ofsdal fortel korleis han, Lillebjørn og fleire bygutar kom borti folkemusikken.
Anders Lillebo har gjeve ut ei munnspelplate med musikk frå grensetraktene til Sverige. I Skåbu har dei heidra ei spelemannslegende med ei eiga bok, medan Magnus Wiik har funne ein måte å presentere spennande historier om utvandra spelemenn til born. I tillegg er spalta «Unge folkemusikarar melder» attende.
Agnes Buen Garnås døydde i fjor. Me minnest henne og arbeidet ho la ned for folkemusikken og kvedinga spesielt i dette nummeret, der me også skal ta turen til Sandefjord der det for ei tid sidan vart arrangert balladeseminar.
Vidar Underseth har fullført ein trilogi med hefte om gamle spelemenn frå Sogn og Fjordane når han no i vår kom med ein produksjon om spelemannen Edvard Brendehaug frå Fjaler, der han og Egil Furenes også spelar låttar etter han. Ola Grøsland ser attende på tida si som redaktør i Spelemannsbladet på midte av 1970-talet, medan Olav Norheim har gått i fotspora etter ein byoriginal som observerte mykje og mangt i hovudstaden på midten av 1800-talet.

Emner/tags:
folkemusikk, dans, ballade

Bidragsytere:
Kjellbjørn Karsrud (red.), Johanne Flottorp (red.), Sunniva Langås-Røiland, Sylvelin Hege Sevilhaug, Jostein Aardal, Torleiv Nestegard, Grethe Nestegard, Olav Norheim, Ola Grøsland, Håkon Asheim, Rasmus Kjorstad, Leiv Solberg, Tom Willy Rustad, Olaf Moen, Gard Nergaard, Iselin Aukrust

Last ned formidlingsmateriell her.

Den riktige låten på lydsporet kan gjøre at både låten og filmen aldri forlater kroppen, og i dette nummeret av Z ser vi nærmere på hvordan popmusikk brukes i film.

Emner/tags:
film, popmusikk, The Beatles, David Bowie, Kate Bush

Bidragsytere:
Kevin J. Donnelly, Stephen Glynn, Lucy Fife Donaldson, Ida Hestman, Arle Hunnes Isaksen, Chloe Faulkner, Ingrid Rommetveit, Marte Stapnes

Last ned formidlingsmateriell her.

I denne utgåva skriv Kathrine Kinn om å hoppe av hamsterhjulet og ta over ein gard som ikkje hadde vore i drift sidan 19770-talet. Maiken Skjørestad Granberg vil ta kontroll over maten.

Tale Hammerø Ellingvåg var tilskodar då Vålerenga spelte mot det palestinske landslaget, Jo Forbord Stavdal skriv om jiddisk, språket som aldri fekk seg ein flåte og ein armé, medan Audun Stokke Hole har funne eit språk i Syden, valnciansk, der den bestseljande boka heiter «Nourega».

Susanne Hætta har bygd seg eit loft, Herbjørn Andresen skriv om doxing og exposed-kultur blant hurtigløparar i Noreg på 1840-talet. Eivind Myklebust har lese opp at «v.» av Tony Harrison, eit langdikt som skapte furore i Storbritannia for førti år sidan. Peder Skjelten mista dagboka si i den mystiske skya og Arne Sunde prøver å finne ut kvifor vi les skjønnlitteratur.

Emner/tags:
jordbruk, økonomi, språk, valenciansk, jiddisk, litteratur, fotball, idrett, palestina, doxing

Bidragsytere:
Martin Årseth (red.), Kathrine Kinn, Reidar Almås, Maiken Skjørestad Granberg, Jo Forbord Stavdal, Herbjørn Andresen, Susanne Hætta, Audun Stokke Hole, Tale Hammerø Ellingvåg, Peder Skjelten, Arne Sunde, Eivind Myklebust

Last ned formidlingsmateriell her.

I NY TIDs andre utgave kan du lese om krigen i Gaza, kunstig intelligens og historisk vinklede artikler om krig, folkemord og diskriminering.

Last ned formidlingsmateriell her.

Treng du tips til sommar-aktivitetar?
Vi vil ikkje at barna skal sitte stille med nasen i ein skjerm heile sommaren. Treng du tips om kva ein kan finne på saman og ute? I Norsk Barneblad sommarspesial, SOMMARMORO, har vi samla tips og råd til kva ungane kan finne på. Å sove ute er populært. Det treng ikkje vere mykje jobb og er alltid spennande.

Norsk Barneblad passar til alle nysgjerrige barn. Kjernelesaren er ei jente eller ein gut frå 8 til 12 år. Men vi har mange både eldre og yngre lesarar. For dei som er yngre er det viktig at du les saman med dei. Det er ein veldig hyggeleg ting å gjere saman. Så kan de snakke om det de les. Ja, å lese vitsane høgt eller å løyse kvissen saman, er morosamt. Det er leseglede!

Emner/tags:
sove ute, leker, bade, strand, sandslott, dyreliv, sommer

Last ned formidlingsmateriell her.

Årets andre utgave av Fett handler om kjønn og frykt. Du kan blant annet lese om høyrepopulisters bruk av frykt som strategi for politisk mobilisering. Det er også tekster om Pride-terrorens konsekvenser for det skeive miljøet, og hvilken betydning frykt hadde for terroristen. Vår faste spaltist Paola Bacchetta rapporterer om forfølgelsen av transpersoner i «Trumps USA», og stortingspolitiker Abid Raja og 101 kvinner debatterer hijab. I tillegg kan du lese et intervju med den bestselgende, feministiske forfatteren Emma Holten om feministisk økonomi, samt en fyldig kultur- og kritikkseksjon med bokanmeldelser og redaksjonens anbefalinger avl kommende filmer og tv-serier, musikk, scenekunst og litteratur.

Emner/tags:
frykt, kjønn, Pride, trans, hijab, anmeldelse, høyrepopulisme

Bidragsytere:
Wesam Almadani, Paola Bacchetta, Anne Bitsch, Judit Canela, Jon Aagaard Gao, Andrea Gómez, Fahmida Hanif Ela, Abdirahman Hassan, Marjam Idriss, Amalia Sanchez Knotten, Ellen Sofie Lauritzen, Kristine Meek, Abid Raja, Merete Røsvik, Guro Jabulisile Sibeko, Linn Stalsberg, Ted Svensson, Nora Sæter, Hanne Rømsing Sæverås, Rose Teigen-Fagerheim, Thit Thyrring, Tony Toscani

Last ned formidlingsmateriell her.

Er det moderne sosialdemokratiet i krise, eller er det heller slik at det moderne sosialdemokratiet er en krise i seg selv?

I årets femte utgave av BLA setter vi sosialdemokratiet under lupen. Journalist Daniel Hesby Hansen ser nærmere på historien om de litterære strategene som har gjort de norske litteraturordningene så gode. Andreas Tharaldsen har skrevet et essay om hvordan slagordene til Arbeiderpartiet har mistet slagkraft opp gjennom historien, helt frem til årets slagord: «Trygghet for fremtiden». Joakim Randa Berthelsen beskriver en skandinavisk velferdsstat i krise, og drøfter hvordan Jonas Eikas litteratur kan virke som en utopisk frigjøring fra en impotent politisk virkelighet.
Som alltid har vi en omfangsrik kritikkseksjon og mye annet snadder. God lesing!

Emner/tags:
litteratur, kritikk, sosialdemokrati, politikk, arbeiderpartiet, jonas gahr støre

Bidragsytere:
Joakim Randa Berthelsen, Andreas Tharaldsen, Andreas Breivik, Emma Eggen, Ingrid Stagrum Ottem, Hannah Winther, Una Gjerde, Gjertrud Louise Laurell, Daniel Hesby Hansen, Eirik Riis Mossefinn

Last ned formidlingsmateriell her.

«Tap» er tema i Samtiden 3-2025.
Ingen liker å tape. Det går an å leve livet med sikte på å unngå så mange tap som mulig. Da gjelder det å ikke ta sjanser, ikke utsette seg for farer, være forsiktig og ikke satse for sterkt for å oppnå noe.
● Det største tapet en nasjon kan oppleve, er å tape en krig. Tormod Heier skriver om det.
● Nils Rune Langeland har kastet sitt blikk på Europa – både historien, politikken og kulturen. En storartet fortid hjelper ikke så mye. De europeiske landene kan ende opp som tapere i dagens beinharde internasjonale konkurranse og stormaktsrivalisering.
● Filip Rygh skrev for en del å siden en bok om taperne i vårt samfunn. Han ser nærmere på hvordan samfunnet har utviklet seg de siste ti årene. Unge menn uten jobb, skole, egen bolig og partner er blant de som kommer dårlig ut.
● Noen kjenner på suget etter å bli rik. Vi har snakket med noen som har satset stort – noen blir vinnere og andre taper i pengenes verden.
● Svein Inge Olsen, leder for Protestfestivalen, vil gjerne protestere mot en utvikling der vi mister altfor mye av det mennesker trenger for å leve gode liv. Han skriver om «den tapte tid».
● Det smertefulle tapet kommer ubedt og er utenfor vår kontroll, skriver sykehusprest Aud Irene Svartvassmo i sin artikkel om sorg og eksistensielle tap.

Emner/tags:
tidsskrift, tap, bøker, kritikk

Bidragsytere:
Magne Lerø

Last ned formidlingsmateriell her.

Tema for utgaven er starten på de amerikanske «kulturkrigene» på 1930-tallet, dokumentert av Jame Shapiro i The Playbook, knyttet til kongressmedlemmers motstand mot New Deal. Intervju med Shaprio og utdrag fra bokens kapittel om teateroppsetningen «It Can’t Happen Here», om en fascistisk maktovertagelse i USA. Tema 2: Kunstnerisk frihet og (selv)sensur, inkluderer intervju med tidligere teatersjef Matej Drlicka, som fikk sparken fra Nasjonalteatret i Slovakia pga et angivelig «Woke»-repertoar.
Intervju med Stefanie Carp om debatten rundt Achille Mbembe, etter anklager mot dem begge om angivelig antisemittisme.

Emner/tags:
Kulturkrig og McCarthyisme på 1930-tallet, James Shapiro: The Playbook, Sinclair Lewis: It Can´t Happen Here, Regi og monokultur: essay om plagiat-debatten, Kunstnerisk frihet og (selv)sensur: Den tyske Achille Mbembe-debatten, intervjuer: Stefanie Carp, Eyal Weizman, Eline Arbo, Matej Drlička, Dragana Bulut, Manuel Pelmus, Highlights: The Seagul med Cate Blanchett, regi: Thomas Ostermeier, The Years, regi: Eline Arbo, West End

Bidragsytere:
James Shapiro, Eline Arbo, Cate Blanchett, Matej Drlička, Stefanie Carp, Eyal Weizman, Eline Arbo, Tim Crouch, Manuel Pelmus, Dragana Bulut, Rolv Nøtvik Jakobsen, Therese Bjørneboe, Vibeke Tandberg, Vibeke Harper, Espen Hjort, Hanne Ramsdal, Ingri Fiksdal, Eivind Haugland, Knut Ove Arntzen, Venke Sortland

Last ned formidlingsmateriell her.

Det er mye snakk om beredskap om dagen. Dessverre fordi det er nødvendig. Dette er også hovedtemaet for denne vårens utgave av Aksess, som av økonomiske årsaker er en dobbeltutgave.
I hovedartikkelen «Skredet» har vi snakket med dem som var i stormens øye under leirskredet i Gjerdrum i desember 2020, det vil si de som både skulle finne frem fakta fra arkivet og samtidig dokumentere det som skjedde. De deler også sine råd med omverdenen.
Men du møter også Colleen Shogan, nasjonalarkivaren i USA som ble sagt opp på X, kan lese om interrail og kjønnssykdommer i den humoristiske Eksess-spalten, om hvem som faktisk kan kalles sykkel- og gangveienes mor, og om den vasstrukne skipsloggen som ble funnet i et vrak vil kunne leses. Det blir også faste spalter som Innsyn, Informasjonspilotene, Riksarkivarens hjørne, og småstoff som kryssord og tegneserie Ivar av Flu Hartberg.

Emner/tags:
Sikkerhet, beredskap, krise, Gjerdum, arkivlov, utdanning, demokrati, innsyn, dokumentarv, arkiv, dokumentasjon, digitalisering, arkivprat, beredskapsplaner, offentlig arkiv, privatarkiv, forvaltning, arkivhumor, kryssord, quiz, tegneserie, intervjuer, riksarkivaren, Arkivverket, Eksess, Informasjonspilotene, fra arkivet, foto, arkivvettregler, øvelse

Bidragsytere:
Ann Tove Manshaus, Axel Mykleby, Elin Gundersen, Heidi Meen, Informasjonspilotene, Inga Bolstad, Jeanette Høie, Magnus Helgerud, Magnus Klausmark, Ole Martin Rønning, Pernille Elida Fjoran, Tarjei Leer-Salvesen, Trond Ola Tilseth, Ulla Lise Johansen, Ulla Nachtstern, Åsta Vadset, Flu Hartberg

Last ned formidlingsmateriell her.

Stolte bønder – Bryne
Skandiball – Norge best i Norden
Baresi og Beckenbauer – Arkitekten som forsvant
VM i Saudi-Arabia – Døden i Neom
Norsk målfest – Reisebrev fra play-off
Spansk inspirasjon – Zambisk tiki-itaka

Emner/tags:
eliteserien, fotball, fotballvm, sportsvasking

Bidragsytere:
Håvard Melnæs, Vegard Hanssen, Bryne FK, Nils Lien Sunnby, Øyvind Colbjørnsen, Sveinung Berg Bentzrød, Sam Kunti, Andreas Selliaas, Buster Kirchner, Annika Byrde, Lars Johnsen, Nils Henrik Smith, Marius Lien

Last ned formidlingsmateriell her.

No kjem mai og det er full vår. Dette er den vakraste tida på året, synest mange av oss.
Grøne blad som sprett fram og blomstrar som kjem opp av svarte molda som fargeglade klattar. Det er så fint!
Blomstrar gjer oss glade. Dei er både vakre og nyttige for naturen og økosystemet vårt. Blomstrar gir liv. Det er så ufattelege mange ulike blomstrar.
Etelege og giftige, store og små, fargerike og rare.
Kulare enn å få ein SMS, er kanskje om du sender ei melding med blomsterspråket? Kan du tenke deg å lage ei blomstereng? Kva med å pynte maten din med blomstrar?
Å lage ditt eige herbarium er gøy og lærerikt på same tid. Fint blir det også. Noko å bla i når vinteren kjem.
Det finst skikkeleg nifse blomstrar også. Somme ser ut som rått kjøt, og andre luktar så ille at du vil ikkje tru det.
Soldogg heiter ein kjøtetande blomster som veks her i landet. Blomstrar er så mykje. Plukk ein bukett av blomstrar du finn i grøftekanten. Den blir fin, vi lovar!

Emner/tags:
sommer, blomst, vår, blomsterindustrien, tulipankrakk

Last ned formidlingsmateriell her.

I årets fjerde utgave setter BLA moten under lupen. Emma Aars spør om parfymen er i ferd med å danne sin egen litterære subsjanger, mens Thula Kopreitan argumenterer for at Gen Zs ornamenterte hekseklær er et symbol på en generasjon som er dypt fremmed fra naturen. Christian Bjaalid Cowin skriver om klær som en materiell biografi over eget liv, og at det er derfor han stadig velger å kvitte seg med dem. Forfatterne Olav Fangel og Monica Goksøyr skriver om et plagg som har betydd mye for dem, og vi publiserer et dikt av UKON.
I tillegg har vi selvsagt en fyldig kritikkseksjon, metakritikk fra Frode Helmich Pedersen og mye mer!

Emner/tags:
litteratur, kritikk, mote, parfyme, gen z, merkeklær

Bidragsytere:
Eilif Guldvog Hartvedt (red.), William S. Mørch (red.), Daniel Hesby Hansen, UKON, David Aasen, Emma Aars, Olav Fangel, Monica Goksøyr, Christian Bjaalid Cowin, Thula Kopreitan, Sigrid Strømmen, Anna Albrigtsen, Espen Grønlie, Albert Holskjær Kvalsvig, Frode Helmich Pedersen

Last ned formidlingsmateriell her.

Dette nummeret handler om å jobbe sammen og passe på at alle har det bra. Når vi tenker på hvordan vi kan gjøre ting bedre for oss selv og andre, kan vi forandre mye. Og hvordan kan vi være med på dette? Ved å si hva vi mener! Vi kan stille spørsmål, komme med idéer og bli med på ting som hjelper andre. Her blir det gjensyn med Fuglekongen og med Lille-Sven og gjengen, mye fakta og mange fargerike illustrasjoner. Du kan til og med lage din egen flotte tegning i bladet, og som vanlig kose deg med quiz og andre aktiviteter.

Emner/tags:
barneblad,rettigheter, samarbeid, bærekraft, samarbeid, historier, fakta, tegneserie, quiz, kreative oppgaver

Bidragsytere:
Camilla Skogseth Clausen, Ania Rzymyszkiewicz, Helene Ryenbakken Brox, Kristin Linnesholm, Marianne Nydal, Pia Tveterås, Annette Saugestad Helland, Bee Macklaskey, Ingeborg Eliassen, Ingunn Dybendal

Last ned formidlingsmateriell her.

I Fotografi #2 2025 møter du Bryan Schutmaat, aktuell med ny bok og utstillinger internasjonalt. Han skildrer landskap og mennesker i den amerikanske vesten med en poetisk dokumentarisk tilnærming.
Vi presenterer også Alexander Nerleir Søtorp, vinner av årets portfoliopris, sammen med shortlist-kandidatene Julie Hrnčířová, Nikko Knösch, Janne Amalie Svit og Johanne Nyborg.
Antoine d’Agata deler sine tanker om fredsprisutstillingen «A Message to Humanity», hvor han har fotografert overlevende etter Hiroshima og Nagasaki.
I vår nye serie «Tanker om fotografi» tar Kjetil Røed oss med inn i Roland Barthes’ verden – hva er det egentlig som gjør et fotografi godt?
Til slutt møter vi Myriam Boulos, kjent for sitt intense og rå fotografi som balanserer mellom intimitet og aktivisme. Vi snakket med henne om serien «What’s Ours», nylig vist på Fotografihuset i Oslo.

Emner/tags:
Tidsskrift, Fotografi

Last ned formidlingsmateriell her.

Det er snart påskeferie. Du tenker kanskje ikkje så mykje over kvifor vi har denne ferien? For enkelte av oss er påskeferien lik andre feriar. Vi reiser kanskje til hytta for å stå på ski og ete appelsin i solveggen. Eller vi blir heime og ryddar i hagen. Ein pust i bakken og tid for litt ro. For dei kristne er feiring av påske den største og viktigaste feiringa. I Norsk Barneblads påskespesial skal vi sjå litt på kva påsken eigentleg handlar om. Det er mange tradisjonar knytt til påsken. Kvifor et vi påskelam og kvifor pyntar vi påskeegg? Kvifor fargen gul? Kven er påskeharen? Og kva er greia med krim til påske? Du får gode tips til både påskegodt du lagar sjølv og korleis du kan pynte fine egg. Ekstra stor påskekviss, lang påskekrim og ei ny detektivgåte med lensmann Snufs.
God påske!

Emner/tags:
påske, påskeegg, påskehare, påskekrim, påskegodt

Bidragsytere:
Linn T. Sunne

Last ned formidlingsmateriell her.

I denne utgaven kan du lese om en rekke kunstneriske arbeid, deriblant arbeider av Esra Düzen, Ingunn Utsi, Sigurd Bronger og Åsne Kummenje Mellem.
I tillegg får du kommenterende rapporter fra Jåhkåmåhke Márnán (markedet i Jokkmokk) og Cermaic Brussels.
Bladet inneholder også lengre intevjuer med smykkekunstner Jorge Manilla, tekstilkunstner Anne Stabell., kunsthistoriker Anne Britt Ylvisåker og kurator Caroline Ugelstad.

Emner/tags:
kunst, kunsthåndverk, duodji, käsityö, Jåhkåmåhke Márnán, Ceramic Brussels, tekstilkunst, smykkekunst, keramikk

Bidragsytere:
Hilde Sørstrøm (red.), Jorge Manilla, Leona Marie Špačková, Anna Näumann, Carla Wedderkopp, Eva Maria Fjellheim, Ingrid Fadnes, Joachim Aagaard Friis, Morten Spjøtvold, Renate Rivedal, Sofie B. Ringstad, Susanne Christensen, Åsne Høgetveit

Last ned formidlingsmateriell her.

I nr. 1, 2025 gransker Nordisk revy for arkitektur institusjonene som formidler arkitektur. Hva har 1950-tallets arkitekturformidling i Finland for fellestrekk med 2020-tallets Danmark? Hvordan formidles arkitekturen av nasjonalmuseene i Sverige og Norge? Og hva gjør egentlig Doga? Det er alle spørsmål som du lære mer om i NORA i institusjonsanmeldelser av Bjarne Asp, Max Gerthel, Frida Grahn, Leonard Ma og Ida Messel. I tillegg ser vi kritisk på arkitektkontoret BIG sitt nye selvdesignede kontor i København i en anmeldelse av Elisabeth Gellein. Po Tidholm skriver om hvordan et nytt kulturhus i Skellefteå henger sammen med batterifabrikker og kolonisering av Norrland og Magnus Antaris Tuolja skriver om en gamme i Göteborg. Fra Island skriver Guja Dögg Hauksdóttir om det nya kontoret til Alltinget.

Emner/tags:
arkitektur, arkitekturkritikk, institusjoner, nasjonalmuseet, Doga, Arkdes, Norrland, Skellefteå, DAC, BIG, BIGHQ, Goathe, Norden, Nordic, Finland, Danmark, Sverige, Island, Sápmi

Bidragsytere:
Anders Rubing, Malin Zimm, Morten Birk Jørgensen, Sigrún Birgisdóttir, Johanna Minde, Malin Zimm, Thomas Riis, Eveliina Sarapää, Karoliina Hartiala, Bjarne Asp, Elisabeth Gellein, Max Gerthel, Frida Grahn, Guja Dögg Hauksdóttir, Leonard Ma, Ida Messel, Po Tidholm, Magnus Antaris Tuolja

Last ned formidlingsmateriell her.

Hovudartikkelen er eit eksklusivt intervju med Inger Johanne Grytting som er gjort av kurator Lene Fjørtoft. Det er laga i samband med den retrospektive utstillinga som Tegnerforbundet viser frå 10. april. Grytting fortel om korleis det var å kome til New York og om møtet hennar med Jan Groth som vart eit vendepunkt i kunstnarskapet hennar. Intervjuet er skrive på engelsk då Grytting har budd i New York sidan 1972.

Numer-skribent og kunstnar Ingun Bøhn hadde eit studieår i Warszawa på 70-tallet der ho fekk oppleve den polske plakatkulturen på nært hald. Ho fortel om sentrale kunstnarar og viser oss eit utval av dei særeigne plakatane. Inger Marie Kjølstadmyr har besøkt Trond Bredesen for å sjå på frimerka hans. Dette er ikkje eit gamaldags sjekketriks frå Bredesen si side, for den «nesten» pensjonerte illustratøren har utmerka seg som frimerkekunstnar dei siste 5 åra. I intervjuet får me innsyn i prosessen bak frimerka. Me rundar av denne utgåva med to meldingar. Åsa Osmundsen Opedal har sett på bildeboka Nattlubben av Mona Vetrhus og den tyske illustratøren Sebastian Meschenmoser. Tora Sanden Døskeland har besøkt Kabuso og utstillinga «Heimsyn» av Brynhild Grødeland Winther.

Emner/tags:
tegneserier, illustrasjoner

Bidragsytere:
Fredrik Rysjedal (red.), Egon Låstad, Inger Marie Kjølstadmyr, Ingun Bøhn, Lene Fjørtoft, Tora Sanden Døskeland, Åsa Osmundsen Opedal

Last ned formidlingsmateriell her.

I årets tredje utgave spør vi hva det egentlig betyr at våren kommer, når så få har et begrep om hvilke blomster, fugler eller trær som egentlig kommer tilbake. Er det et problem at denne delen av verden drukner i glemselen? Eller er det like greit at vårt forhold til årstiden begrenser seg til hvilke uteserveringer som har best solforhold til hvilken tid av døgnet, eller hvilken garderobe man absolutt burde ha? Maria Olerud og Anders Dunker skriver om planter, natur og språk i to virkelig gode essays.
I tillegg har vi selvsagt en fyldig kritikkseksjon, en unik litterær taksonomi som gir deg oversikt over alt du bør og ikke bør vite om norske litterater, og mye mer!

Emner/tags:
litteratur, kritikk, økologi, planter, natur, klima, teknologi

Bidragsytere:
Eilif Guldvog Hartvedt (red.), William S. Mørch (red.), Martin Asbjørnsen, Zarina Mingazova, Maria Olerud, Anders Dunker, Sigurd Stranda, Daniel W. Gunstveit, Thula Kopreitan, Franciska Eliassen, Hilde Østby, Una Mathiesen Gjerde, Gertrud Louise Laurell

Last ned formidlingsmateriell her.

Utgaven har tittelen «Har vi skapt en barnefiendtlig kultur?», og inkluderer tre artikler som ser nærmere på norsk fruktbarhet, barnløshet og hvilke faktorer som ligger til grunn for familieplanlegging. I utgavens idéseksjon stiller vi spørsmålet «Har monarkiet en fremtid?», og presenterer essays fra Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen og Alexander Zlatanos Ibsen, samt et intervju med tidligere statsråder om deres erfaringer fra «Kongens bord». Kulturseksjonens tema er gjenopplivingen av operaskatten «Hulda». I tillegg til disse temaseksjonene inneholder tidsskriftet faste spalter som Minervasamtalen, Borgeren, Kunstverket, kulturanbefalinger m.m.

Emner/tags:
politikk, kultur, samfunn

Bidragsytere:
Sanna Sarromaa, Mats Kirkebirkeland, Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, Nils August Andresen, Alexander Zlatanos Ibsen

Last ned formidlingsmateriell her.

I februar har det gått ein debatt om yrkesutøvarane bør ha ei særstilling når styret i FolkOrg skal veljast. Etter åtte år som styreleiar i FolkOrg, takkar Hilde Reitan for seg. I eit portrett fortel ho om ei lang fartstid i organisasjonen og folkemusikken.
I denne utgåva kan ein lese om den kjende nord-norske felespelaren, Susanne Lundeng, som er ny professor på NMH. Bladet inneheld også eit portrett av fjorårets bransjeaktør Terje Foshaug, som gjennom fleire tiår har lagt ned ein stor innsats for folkemusikken generelt og det nord-norske folkemusikkmiljøet spesielt. Folkemusikk har også teke ein prat med fjorårets unge folkemusikar, Martin Steinum Brun. På folkemusikk.no går spalta «Fredagspraten», og i papirutgåva kan du bli betre kjend med den særs aktive folkedansaren Svein Aasen.
Det blir også denne gongen eit reisebrev frå redaktøren, som i år har vore på Vinterfestivalen i Rauland. Han har også vore ein tur på den relativt nye Fjellfolkfestivalen i Oppdal, der gruppa Lendmenn hadde plateslepp.

Emner/tags:
folkemusikk, folkmusic, folkedans, folkdance, tradisjon, tradition

Bidragsytere:
Kjellbjørn Karsrud, Johanne Flottorp, Alice Gudheim, Per Åsmund Omholt, Ove Eide, Gunnlaug Lien Myhr, Anders Lunden Herfoss, Erling Søyland, Bjørn Aksdal, Sivert Holmen, Håkon Asheim, Olaf Moen, Magnhild Helland, Olav Norheim, Camilla Granlien, Martin Myhr, Hilde Fossum, Sverre Heimdal, Jan Lislien og Rolv Brimi

Last ned formidlingsmateriell her.

I nummer 4 presenteres foto, tresnitt, tegninger, dikt, sangtekster, prosa, essays, scenetekst og religiøse skrifter.
Athena Farrokhzad uttaler viktige ord i «Fyra svar på samtiden», og Beate Petersen skriver om Marshall McLuhan og Minitel. Markus Öhrn og det italienske kollektivet Azdora utforsker identitet i sitt prosjekt, og Vemund Solheim Ådland bidrar med seks nye dikt.
Anders Eiebakke har tegnet «Portrett av en etterretningspoliti», inspirert av sin egen overvåkning av Oslopolitiets spesialenhet. Sara Li Stensrud presenterer en versjon av sin teaterforestilling Stumfilm for Gespenster, mens Thomas Lundbo starter en føljetong om robotgressklippere.
Stian Kristensen gjendikter to sanger av Woody Guthrie og fortsetter Direktoratet-serien med «Knut og direktoratet». Nina Schjønsby skriver et skuespill basert på Emilie Diriks og Camilla Colletts brevveksling. Lars Sandås bidrar med en tegning og tresnitt fra serien Deep Fried World, og Filip Lindberg har diktet om arkivmateriale ved Flygvapenmuseet.

Bidragsytere:
Liv Kristin Holmberg, Paal Bjelke Andersen, Stian Kristensen, Thomas Kvam, Markus Öhrn, Azdora, Vemund Solheim Ådland, Sara Li Stensrud, Anders Eiebakke, Athena Farrokhzad, Lars Sandås, Beate Petersen, Jeanne-Marie Bouvier de La Motte Guyon, Filip Lindberg, Nina Mauno Schjønsby, Woody Guthrie, Thomas Lundbo

Last ned formidlingsmateriell her.

Det har gått 80 år siden sovjetiske styrker 27. januar 1945 frigjorde de 7000 gjenværende levende fangene i Auschwitz-Birkenau, den største konsentrasjonsleiren i nazistenes masseutryddelse. Z filmtidsskrift markerer dette med et temanummer om holocaustfilm. Kan man kombinere et slikt emne med humor? Og hva kan man egentlig vise av krigens uhyrligheter på film?
Innhold:
Asbjørn Slettemark: Folkemord på 90 minutter | Simon Stranger: Feldmann-saken | Anne Gjelsvik: Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud | Kristian Krogstad: Holocaustkomedien | HL-Senteret: Filmer å oppsøke | Aleksander Huser: Forsøk på å skildre det ubeskrivelige | Helga Brekke Mathisen: Det tilbakeskuende rettssalsdramaet – loven tar loven i egne hender | Dag Sørås: Den jødehatende Ikaros

Emner/tags:
Holocaust, holocaustkomedie, antisemittisme

Bidragsytere:
Asbjørn Slettemark, Simon Stranger, Anne Gjelsvik, Kristian Krogstad, HL-senteret, Aleksander Huser, Helga Brekke Mathisen, Dag Sørås

Last ned formidlingsmateriell her.

I dette nummeret skriv Jonas Bals om fascistisk propaganda før og no, frå Henry Ford sin The Dearborn Independent til nye nettsamfunn, fotografen Aude Osnowycz har møtt georgisk ungdom som står i opposisjon til russisk påverknad, Vidar Ystad har skrive om den femti år lange kampen reindriftssamane på Fosen har stått i mot den norske staten, og Vemund N. Knudsen har intervjua Gunnhild Øyehaug som fyller femti.

Håvard Klyve Parr har dykka etter fotomateriale om snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattforma i 1980, Trygve Martinussen har prøvd å finne ut kva han skal gjere med den rikhaldige bokhylla etter bror sin, og Ingvild Kleiveland Vevle skriv om å spele dotter si inn i folkemusikktradisjonen. Kjerstin Gjengedal prøver å finne ut om det digitale skiftet er berekraftig.

Emner/tags:
trump, fascisme, omstilling, grønt skifte, digitalisering, folkemusikk, Alexander Kielland-ulukka, vindkraft, Fosen, Georgia, Edvard Hoem

Bidragsytere:
Jonas Bals, Kjerstin Gjengedal, Aude Osnowycz, Vidar Ystad, Håvard Klyve Parr, Trygve Martinussen, Ingvild Kleiveland Vevle, Vemund Norekvål Knudsen, Kai Flatekvål, Sverre Tusvik, Eivind Myklebust, Martin Årseth

Last ned formidlingsmateriell her.

I dette nummeret ser Jazznytt på musikerkarrierer i et livsløpsperspektiv: fra ung og lovende til gammel og legendarisk – og kanskje særlig alt det som skjer imellom.
Gjennom essays, intervjuer, fotojournalistikk og tegneserier tar magasinet et blikk på utfordringene som møter musikere midt i livet, og hvordan det kan bli god musikk av det. Fremover vil Jazznytt også følge opp nummeret med stoff som ser på utfordringer og utvikling i løpet av karriereløpet.
Bladet ønsker også John Jeremiah Sullivan velkommen til spaltene. Sullivan, som er en av de store amerikanske kulturskribentene, skriver en artikkelserie eksklusivt for Jazznytt. I tillegg byr Jazznytt som vanlig på anmeldelser av album og bøker, faste spalter og mye annet småstoff.

Emner/tags:
Jazz, Musikk

Bidragsytere:
Audun Vinger, Filip Roshauw, Karoline Ruderaas Jerve, Nick Alexander, Sindre Goksøyr, Rob Young, Anne Yven, Endre Dalen, Thomas Flor, Camilla Slaattun, Don Erik Johannessen, Symre Taugbøl Bang, Ona Bovollen, Sondre Lerche, Margit Rønning Omholt, John Jeremiah Sullivan, Maren Ørstavik, Arild R. Andersen, Chris Monsen, Jon Hagene, Tore Stavlund, Petter Pettersson

Last ned formidlingsmateriell her.

I år er det 200 år sidan nordmenn si store utvandring til USA. Mange av oss har slektningar der. For 200 år sidan starta ei folkevandring. Mange nordmenn reiste til USA og starta liva sine på nytt. Dei reiste frå alt det kjende her heime, pakka det dei kunne, og reiste til ei ukjend framtid. Det kravde mot. I dag bur det like mange folk i USA som seier at dei er norskætta som det er nordmenn i Noreg.
Vi har eit nært forhold til USA, sjølv om det ligg eit godt stykke unna oss. Mange ting vi brukar til dagleg, har vi fått frå USA. Vi ser på amerikanske filmar, høyrer på amerikansk musikk medan vi tygg tyggegummi og drikk Coca Cola. Då er vi faktisk svært så amerikanske.
USA er viktig for heile verda fordi det er eit stort og rikt land. Dette gjer at USA har mykje makt. For andre gong er Donald Trump valt til president i USA, og mange er spente på korleis det går. Men om alle amerikanarane som stemte på Trump får eit betre liv, slik han har lova dei, det vil berre framtida vise.

Emner/tags:
utvandring, jubileum, 200 år, amerika, restauration, usa, norskamerikanere

Last ned formidlingsmateriell her.

Fredspartiet SV? Militær-komplekset; karikaturstrid; Pål Steigan intervjuet, .
BØKER om Angela Merkel, Y-blokka, Gaza, USA/Danmark, Maidan, og filosofen Jean-Luc Nancy.
Og 40 andre anmeldelser av sakprosa og egne essays.

Last ned formidlingsmateriell her.

Norske klisjeer. I årets andre utgave kan du forville deg i de norske klisjeenes forbannelser og gleder.
Les essays om den estetiske krigen som utspiller seg i skiløypene over hele landet, eller om hvordan Peer Gynt og Espen Askeladden
oppklarer det erkenorske paradokset om janteloven. Redaksjonen har laget en ordliste over det norske språkets grelleste klisjeer.
Dessuten har et lite knippe redaktører, forfattere og kritikere fortalt hvordan de forholder seg til klisjeer når de skriver og leser.

Emner/tags:
litteratur, kritikk, norske klisjeer, ski, askeladden, peer gynt

Bidragsytere:
Eilif Guldvog Hartvedt (red.), William S. Mørch (red.), Filip Emanuel Søgnen Kaloudis, Bendik Sparre Hovet, Frode Helmich Pedersen, Thula Kopreitan, Fredrik Hagen, Daniel W. Gunstveit, Daniel Ginsby, Geir Magne Staurland, Jonathan August Lengali, Kjersti Bergersen

Last ned formidlingsmateriell her.

Årets første utgave av Fett handler om kjønn og ytre høyre. Du kan blant annet lese om hvordan ytre høyre er investert i reproduksjon, kvinnelig seksualitet og
ideen om den sterke (hvite) mannskroppen. Vi introduserer to nye, faste spaltister som skal skrive om henholdsvis «Trumps USA», og et mannlig
skråblikk på feminisme. I tillegg kan du lese et portrettintervju av influenseren og skuespilleren Iman Meskini, samt en fyldig kultur- og kritikkseksjon med
bokanmeldelser og redaksjonens forventninger til kommende filmer og tv-serier, musikk, scenekunst og litteratur.

Emner/tags:
ytre høyre, kjønn, kritikk, intervju, feminism, politikk i USA

Bidragsytere:
Anne Bitsch (red.), Myra Åhbeck Öhrman, Astrid Sverresdotter Dypvik, Carline Tromp, Sunniva Sagevik, Åsne Hansteen, Solveig Lønmo, Paola Bacchetta, Abdirahman Hassan, John Anders Johnskareng Brevik, Wendy Hamelink, Azad Rahim Hajiagh, Hanne Rømsing Sæverås, Ida Hove Solberg, Marjam Idriss, Ellen Sofie Lauritzen, Merete Røsvik, Amalia Sanchez Knotten

Last ned formidlingsmateriell her.

Tema: Dyrene, Konflikt glede og besvær
Andrew P. Kroglund skriver om bøker som tar opp menneskers forhold til dyrene.
Line Kleveland er opptatt av dyrevern og oppfordrer i sitt essay folk til å betale litt mer for maten for å sikre dyrene et godt liv.
Olav Alvseike peker på hvor avgjørende dyrene er i et bærekraftig matsystem.
Dag Øystein Endsjø beskriver hvordan ulike religioner ser på naturen og dyrene.
Espen Ottesen advarer mot å viske ut skillelinjene mellom dyr og mennesker.
Sindre Brennhagen er opptatt av hvordan mennesker kan leve sammen med ulven.
Bård Anderson deler gleder og besvær som følger med å få seg hund.
I denne utgaven lar Martin Svedman tankene strømme fritt og spør om den hardt pressede kritikken kan reddes gjennom et realitykonsept.
Kenneth Moe er også bekymret og lurer på om det trengs en kulturell populisme for å berge kulturen.
Samtiden skal i år anmelde alle som debuterer som romanforfattere. Merete Røsvik starter serien med å anmelde Lars Dales roman «Illegal praksis». De fleste anmeldelsene blir publisert på nettsiden.
Naturfilosofen Sindre Brennhagen stiller i sitt essay om ulv spørsmålet om vi kan leve tett på et dyr som er oss overlegen både når det gjelder fart og styrke.
Sindre Hovdenakk skriver om den musikalske legenden Tom Waits, mens Nina Kraft har vært på teater og sett Lady Macbeth- scener fra et morderisk ekteskap.
Alf van der Hagen har møtt den nye Oslo-biskopen, Sunniva Gylver som snakker om de siste og de nære ting.

Emner/tags:
dyrene, tomwaits, ladymacbeth, bokanmeldelse

Bidragsytere:
Magne Lerø(red.), Dag Øystein Endsjø, Andrew P. Kroglun, Line Kleveland, Espen Ottesen, Sindre Brennhagen, Bård Anderson, Martin Svedman, Kenneth Moe, Anne Håskoll-Haugen

Last ned formidlingsmateriell her.

Hvor tar den økende splittelsen, ekstremismen og de stadig sterkere antiautoritære strømningene vårt samfunn? Hva kan museene gjøre? «Krisetider for europeiske museer» er tittelen på denne ukens hovedsak. Og også i norsk museumsvirkelighet er skruen strammet noen hakk. Vi tar farvel med Popsenteret, som er blitt offer den trange kommuneøkonomien i Oslo. Men lyspunktene – engasjementet, kreativiteten og kampviljen – finnes også. For eksempel byr vi på museumsetikk i Armenia, «furiefest», «båter og kvinnfolk», «kulturarv i sanntid» og samarbeid mellom så vel skoleelever, bydel og lokalmuseum som mellom museumskolleger over landegrensene. I tillegg til ny utstillingskritikk, de faste spaltene Museumsgjenstanden, Drømmeprosjektet, Utenrikskorrespondenten, kryssord, kviss og mye mer.

Emner/tags:
museum, polarisering, internasjonalt samarbeid, museumsetikk, medvirkning, museumsutvikling, kritikk, krise, nedleggelse, kommuneøkonomi, kystkultur, kulturarv, kulturvern

Bidragsytere:
Laila Mjøs, Ellen Lange, Marianne C. Brantsæter, Fredrik Hope, Lene Christensen, Knut Markhus, Kristina R. Johnsen, Aasne Jordheim, Marie Ørstedholm, Mathias Østrem, Solveig Myrstad Egeberg, Ellen Aslaksen, Gro Røde, Ann Siri Hegseth Garberg, Liv Aga Malm, Toril Skjetne, Aida Mrgan, Anders Bettum, Daniella van Dijk-Wennberg, Hans Philip Einarsen, Kristin Margrethe Gaukstad, Marie Skoie, Rolf Bangseid, Dag Andreassen

Last ned formidlingsmateriell her.

Har du tenkt på korleis folk kom seg fram før hjulet var funne opp? Dei måtte gå på eigne føter og bere alt på ryggen og i armane sine. Enkelte folkeslag hadde kløvdyr, som hest og anna, men det meste måtte dei fleste gjere med eigne bein som framkomstmiddel. Hjulet er rett og slett ein av dei oppfinningane som har endra liva våre mest. Du har sikkert ein sykkel som fraktar deg fram dit du skal mykje raskare enn om du må gå. Vi har bilar, bussar, tog, lastebilar, traktorar og mangt anna som får oss dit vi skal og med alt som skal berast og gjerast.
Hjulet er rett og slett veldig smart, og vi kunne knapt klart oss utan! Men no er det kanskje litt mange motoriserte «hjul» i verda? Det er veldig vanskeleg å endre vanar, og bilbruk er ein slik vane dei fleste av oss har.

Emner/tags:
hjulet, bilen, miljø, bildeling, selvkjørende biler

Last ned formidlingsmateriell her.

Årets første utgave av BLA tar for seg temaet ARV. Om det litterære fellesskapets hukommelse, arven fra millenniets første kvartal og Jørn H. Sværens poetiske redistribusjon. I tillegg kan du lese intervju med BLAs nye redaktører, essay om frihet og traumer i Trumps USA, ekfrase av Espen Stueland, fortsettelse av debatten om Springora-revolusjonen, og mye mer!

Emner/tags:
litteratur, kultur, poesi

Bidragsytere:
Sigrid E. Strømmen (red.), Jørn H. Sværen, Arve Kleiva, Sigurd Tenningen, Espen Stueland, Fredrik Hagen, Emma Aars

Last ned formidlingsmateriell her.

I årets første utgave av Fotografi kan du blant annet møte Gregory Halpern som er aktuell ny bok. Du kan også møte flere fotografer som jobber med temaet «natur».

Arno Minkkinen emigrerte til USA tidlig på 70-tallet og etablerte seg tidlig som en av de mest distinkte fotografene i sin samtid. Femti år senere er det forholdet mellom mennesket og natur som er den røde tråden i alt han har foretatt seg. Vi har møtt Minkkinen for en prat om hvordan fotografiet er helt nødvendig i vår reorientering mot naturen.

I temaspalten i denne utgaven har vi sett på fotografer som jebber med temaet «Natur». Line Hårklau, Bård Løken og Johan Wildhagen fotograferer alle naturen på ulike vis og deler både bilder og tanker rundt eget arbeid.

Emner/tags:
Tidsskrift, Fotografi

Bidragsytere:

 

Det snør, det snør, det er det det gjør, heiter det i songen. Snø er veldig fint og gjer verda heilt ny og spennande.
Vi, som er vaksne, er kanskje ikkje flinke nok til å gle oss over den vakre og fantastiske snøen. Vi tenker ofte glatte vegar og snømoking i staden for å sjå kor fint og lyst det blir når snøen dekker alt.
Det er mykje moro med snø, om vi vil. Bygge snømenn, snøborger og snøholer, lage islykter og englar i snøen. Gå på ski, renne ned bakkane med rattkjelkar eller akebrett, lage eit hopp eller ei slalåmløype. Så kan vi gå heim og kvile oss i eit varmt hus.
Kva er eigentleg snø? Korleis blir han laga? Kva er ein snøkrystall, og kvifor er ingen like? Kvifor er ikkje snøen alltid kvit? Treng vi snø? Ja, kva er bra med snø?
Kva gjorde dei i gamle dagar når ikkje husa var så tette, og dei heller ikkje hadde elektrisitet til oppvarming? Kva med alle folka som bur i snørike område?

Emner/tags:
snø, snøkrystall, vinter, vintersport, ski, skøyter, snømann, smørbukk

Bidragsytere: