«Anatomi Titus» er en bearbeiding av Shakespeares «Titus Andronicus», et splatterdrama som grasserer i vold, lemlestelse, halshugging og kannibalisme. Men når Shakespeare nøyer seg med å beskrive volden, vil Heiner Müller i tillegg beskrive det å beskrive volden. Det betyr at han etablerer et nivå som ikke finnes hos Shakespeare. Teksten til Müller handler ikke bare om vold, den er også en poetisk meditasjon over volden – i språket.