Bæreposeteorien om fiksjon er et essay, en poetikk, et manifest basert på en revolusjonerende hypotese om den teknologiske evolusjon, en feministisk anti-helte-fortelling om fortellingenes opphav og utelatte motiver i menneskets historie.

Ursula K. Le Guin utfordrer måten vi forteller historier om oss selv og verden på, og det med kløkt, humor og klarhet. Hun trekker linjer tilbake til jeger- og sankersamfunnet og framhever kollektivets sanking som avgjørende for menneskets overlevelse, med beholderen – kurver til bær og nøtter, skåler til vann, slynger til å bære barn i – som vår mest grunnleggende redskap, til tross for våpenets og Heltens dominerende plass i den vestlige kulturen.

Bæreposeteorien om fiksjon revurderer romanens form og foreslår et alternativ til den lineære, «spydformede» fortellingen: historier som beholdere eller bæreposer for verdifulle elementer med betydningsfulle forbindelser til hverandre.