Adolf Hitlers «Min kamp» blir fremdeles ansett som en bok det ikke er verdt å ta filosofisk på alvor. Men dette kaster et lys over filosofien selv. Finner den kanskje noe av seg selv i denne boken? Å tro at vi europeere kan holde nasjonalsosialismen på avstand, som et objekt, er i beste fall en naiv antakelse, i verste fall en politisk feiltakelse. Og likevel, fra andre verdenskrig til i dag, har filosofer oversett nasjonalsosialismens viktigste framstilling av seg selv. Finner den kanskje noe av seg selv i «Min kamp»? Og hva er det den finner der? Trawnys lesning av Hitlers bok ser ikke bort fra muligheten av en kontinuitet mellom filosofien og nasjonalsosialismen.