jeg TENKTE ikke at jeg skulle helle LEIRE på GULVET for å lage en god LYD er en bok som oppsummerer et tre år langt prosjekt ved Senter for keramisk kunst på Ringebu Prestegard. Prosjektrommet er et fjøs. Vinduene er vestvendte med storslagen utsikt over Gudbrandsdalslågen. Arbeidet foregikk delvis åpent for publikum og genererte mange undersøkelser, eksperimenter og uforutsigbare resultater. Ofte var jeg alene. Med skisseblokk, videokamera, fotografiapparat og skrivemaskin registrerte jeg det jeg så og opplevde. Det jeg hørte, det jeg snakket med andre om og det andre fortalte meg. I kortere perioder inviterte jeg inn en rekke kollegaer som deltok i eksperimentet gjennom lyd, musikk, foto og tekst. Prosjektet, som forøvrig tok utgangspunkt i 37 forlatte søyler, bygget av ti tonn leire, var i konstant transformasjon og samtidig sterkt knyttet til stedet.
Hvorfor og hvordan kan noe slikt fanges i et bokformat?
