I sin tredje samling med tekster tar poeten, gjendikteren, redaktøren og ordbonden Leif Høghaug steget opp bak kateteret. Buksa er ennå skitten etter slitet bak plogen, men tweedjakka vitner om at han har stått der mang en gang før. På timeplanen står alt fra mineralriket til teologi og heimkunnskap.

Pedagogikk er en bok i fem deler. Det hele starter med en bønn i form av diktet «Potteskår». I «Kritt» reflekterer forfatteren over lærergjerningens praktiske, håndverksmessige og metafysiske bestanddeler. I sonettekransen «Kommunistiske sonettar 2018» gjør han samhørigheten, arbeidet og friheten sexy på ny. I «Fortinbras ock Gryphius» kvesser vi språk og norm mot en tiltale, et brev til øvrigheten, kanskje et hittil ukjent dommedagsskrift fra en hittil ukjent profet. Til slutt får vi «To songar frå James Joyce si verd», og de som kjenner Høghaug fra før kan ikke ha unngått å høre om hans arbeid med nettopp denne verdenen, som så spedt bres ut over den norske litterære marken, et lappestykke av gangen.

Pedagogikk må sees i sammenheng med Leif Høghaugs to foregående bøker, Fama (2012) og Kommunion 2017 (2017). Sammen med disse bygger den videre på et prosjekt der vår frelsers høytflyvende ord ljomer over det dalføre der poeten sitter: «Størst av alt er kjærligheten!» (men innslag av tro og håp kan man også finne hvis man leter).