«Oversettelse er innvevd i flere av vår tids store utfordringer. Som følge av de siste årenes eksplosive økning i bruk av kunstig intelligens til oversettelse, finnes det i dag mer maskinoversatt tekst enn tekst oversatt av mennesker på internett. Oversettelse både styrker kulturell identitet og utgjør samtidig et kraftig verktøy i propaganda kappløpet som går hånd i hånd med alle internasjonale kriger og konflikter.»
Erlend Wichne (f. 1991) er ph.d. i oversettelsesvitenskap, skjønnlitterær forfatter og gjendikter. I 2023 forsvarte han doktoravhandlinga Det norske gjendiktingsbegrepet, 1872–2012. En oversettelsessosiologisk undersøkelse ved Universitetet i Agder, hvor han bruker både kvantitative og kvalitative metoder i undersøkelsen av gjendiktingsbegrepets historie og posisjon. Han har lagd en rekke foredrag, intervjuer, essayer, artikler, kronikker og debattinnlegg om oversettelse, publisert i blant anna Klassekampen, Dag og Tid, Morgenbladet, Vinduet og Norsk Oversetterleksikon. Wichne har vært med-redaktør i tidsskriftet Mellom, via til oversettelse og oversatt litteratur. Han har gitt ut fire gjendiktninger av franskspråklig poesi: Skumringspoesi. To langdikt av Hawad (2024), Håndens hånd (2021) og Ja. (2018) av Laura Vazquez, samt I den tomme varmen av André du Bouchet (2019). I to egne skjønnlitterære utgivelser har Wichne tematisert oversettelse: Den eksperimentelle romanen Sankthans (2019) dreier seg om etterlivet til et familiemedlem som blant anna var tolk mellom tysk og norsk for Gestapo i Kristiansand, mens diktsamlinga Og (2025) delvis bygger på engelske aktivistoversettelser av vitnesbyrd om pushbacks langs EUs yttergrense. Wichne har hatt verv i blant anna Kulturrådet og Den norske Forfatterforening. Sammen med Annika Linn Vedal Homme, Atle Håland, Ida Hove Solberg og Tonje Lona Eriksen driver han foreninga Lo forlag.
