Noen arbeid trenger kun en setning for å beskrive seg selv tydelig. Rosa löften av koreograf Hagar Malin Hellkvist Sellén er et slikt: En karakter danser alene til svensk dansebandmusikk i en time. Jeg tror ikke jeg noen gang hadde sett for meg at dansebandmusikk skulle kunne åpne seg i meg. Men det gjorde den i møte med Rosa löften. Jeg hørte på dansebandmusikk i lang tid etterpå, med glede og ømhet. Jeg ble en slags tenårings-Marie igjen i møte med musikken og forestillinga, en nyforelsket kribling, men på samme tid også en trist og vemodig gammel dame. Og i denne boka skal jeg prøve å si noe om hva som gjorde Rosa löften til en så stor scenekunstopplevelse for meg – hvorfor jeg tenker det er et empatisk verk, hvor avgjørende jeg tror det er med de små detaljene som balanseres perfekt i utøvelsen, og hva verket klarte som gjorde at dansebandtekst plutselig kjentes relevant for meg og mitt liv.
Bortom tid och rum
dit ingen annan når
där ingen annan är
för vi är bortom allt
När vi rör varandra
blir ingenting som vi
för inget är som vi
när vi är bortom allt
Vi är bortom allt




