«Checilia, you have to dance with your chest».

Trettifem år senere sitter samme danser og skriver. Det er der fortsatt. Det sitter i kroppen. Følelsen av bevegelsen. Pusten. Det kroppslige minnet. En myk, forløsende revolusjon.

Forfatter Cecilie Lindeman Steen skriver om Filo d’Erba or Frail Creation, koreografert av Georgio Rossi. En forestilling fra 1989, av Collage Dansekompani. Hun skriver fra sitt unike ståsted som utøver, med en sterk språklig bevissthet, og leter fram minnet om en forestilling og minner om den tiden, fra de som var der, via anektdoter, intervjuer, og fra dypdykk i Dansearkivet. Ikke minst fra egen kroppslig erfaring, rester av bevegelser i kroppen, trettifem år etter. Det var som flyt, skriver hun. Det er der, men det er også ikke der. Og selv om det aldri kommer tilbake, løftes det opp her for oss.

For hvordan var det egentlig å være danser i et norsk kompani på tidlig åttitall, som arbeidet med flere av de mest toneangivende internasjonale koreografene, og som la sine turneer fra en rød telefonkiosk i Storgata?