Arr 01/2024

160 kr

Menneskers forståelse av og forhold til skog er historisk ladet og har antatt mange former. Skog er både natur og kultur. Skog er farlig, men også livbringende. Skog er både gjenstand for konflikt og sted for konflikt. Skog er trær, men også bolig for tusenvis av andre arter. Med klimakrisens destruktive økologiske konsekvenser har kulturelle, ideologiske og praktiske forhandlinger om skog blitt enda mer framtredende og særskilt viktig å historisere. Det er med dette formålet det foreliggende nummeret av Arr – idéhistorisk tidsskrift har blitt til.
Skog har lenge vært en kilde for viktige ressurser, for eksempel til mat og som materiale til hus, redskaper og båter. Fram til 1800-tallet var skog en av de viktigste energikildene i verden, og skogsdrift var lenge en av Norges største næringer. Nummeret innledes med en intervensjon i grønn politisk idéhistorie av Håkon Evju, som analyserer idéer om skogsbruk og avskoging i politisk-økonomiske diskusjoner i 1700-tallets Danmark-Norge. Hvordan skulle norsk skog brukes og forvaltes – og på grunnlag av hvilken kunnskap? Vi publiserer også et utdrag fra et annet eksempel på tidlig moderne ideer om skogbruk – briten John Evelyns Sylva fra midten av 1600-tallet, nå for første gang i norsk språkdrakt i Anne Helness’ oversettelse. Her står menneskets kultivering av skog i fokus og viser hvordan skog også er menneskeskapt.
Forestillinger om urørt og fortryllet skog er en sentral del av norsk kulturhistorie. Sjelden er skog blitt symbolisert med tilsvarende aggresjon som i norsk svartmetall. Helge Kaasin viser i sitt essay hvordan bilder av skog utgjør kjernen i flere av de største norske black metal-bandenes nasjonalromantiske og primitivistiske bildespråk. I nummerets andre essay skriver ti forskere om hvordan klimaforandringer presser tre- og skoggrensene i Norge oppover, og hvilke implikasjoner dette har.
Skoger har vært steder og gjenstander for imperialistisk og kolonial vold, og er det fremdeles. For eksempel pågår det i dag en kolonialisme i regnskogen innenfor Brasils territorielle grenser, noe Patricia Lorenzoni tydeliggjør i nummerets intervju. For Lorenzoni blottlegger denne situasjonen den koloniale modernitetens logikk og illustrerer samtidig regnskogens rolle som kilde til motstandspraksiser for urfolk som Yanomami.
Til slutt må vi ikke glemme at skog alltid er en sum av deler, av enkelte tresorter og dyrearter. For å forsøke å se trærne for bare skogen, så å si, trykker vi her også to korttekster om skogens enkeltdeler: Anne Sverdrup-Thygesson skriver om en mangehundreårgammel gran, og Anders Endrestøl og Magne Flåten forteller om den gjenoppdagede eremittbillen som har fått et nytt hjem.
Dette Arr-nummeret retter et historisk og kritisk søkelys på skogers mangfoldige og komplekse plass i menneskers forestillingsverdener. Vi vil vise hvordan idéer om relasjonen mellom skog og mennesker har påvirket samfunn, kultur og økonomi gjennom historien, og hvordan de fortsetter å forme nåtidige og framtidige mulighetsrom.

18 på lager

Om utgiveren:


Arr er Norges eneste vitenskapelige idéhistoriske tidsskrift. Arr gir ut fire temanumre i året, hvor sentrale kulturelle og politiske fenomener blir behandlet med ulike kultur- og idéhistoriske perspektiver. Tidsskriftet inneholder også en åpen del, med artikler, debattsider, bokessays og -anmeldelser. Hvert nummer er gjennomillustrert med en bildeserie som er et selvstendig bidrag.

Tegn abonnement her!

 

Kjøp tidligere utgaver

Andre likte også…

Meny