I dette nummeret av Arr har vi ønsket å forstå reisens betydning. Reisen, som i dag knyttes tett til selvutvikling, avslapning og belønning, har også vært et nødvendig onde for å drive handel, praktisere vitenskap eller kartlegge fjerne territorier. Også den moderne reisen kan være utfordrende, problematisk og farlig, eller bare kjedelig og pliktbetont. Reisens sentrale plassering innen en rekke vitenskaper, viser att den fortsatt har en funksjon for utforskning og utvikling.

Forestillingen, forventningen og minnet om reisen har ofte vært noe annet enn reisen i seg selv. Og hvem som reiser og hvorfor kan være av større betydning enn hvor reisen går. En reise på vegne av nasjonen bærer andre frukter enn en dannelsesreise med erotiske motivasjoner. Og reiseformidlingens viktigste element er ikke destinasjonen, men den reisende selv. Hennes møte med det fremmede kan både inspirere og være grensemarkør, når hun erfarer at selvet konstitueres i dialog med sine omgivelser. Reisen innebærer en kroppslig og sjelelig dialektikk, hvor man returnerer til det hjemmet man forlot, rikere – eller fattigere – men i det minste forandret.