I dette nummeret ønsker Arr å utforske det som fremstår som to ulike grunnstemmer i dagens utdanningsdebatt: tanken om enkeltmenneskets dannelsesprosess, og utdanningens kostander og nytte for samfunnet. Bakgrunnen er en mistanke om at det ikke alltid er slik at disse to tankeretningene trekker i samme retning, noe som leder til spørsmålene: Hvem bestemmer hva som skal være innholdet i utdanningen – og hva hensikten med den skal være? Utdanningstenkningens historie viser at disse spørsmålene er blitt stilt på ulike måter og har fått ulike svar til ulike tider. Artiklene i nummeret spenner fra 1400-tallet til i dag, og dekker både grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. De kan deles i to hovedkategorier: Tendenser i utdanningspolitikken over tid, inkludert skole- og læreplanreformer, og mikrohistorier eller case-eksempler på utdanningspolitiske grep, fra den russiske revolusjon til opprettelsen av nye akademiske disipliner i dag.