Tegning ble lenge regnet som et forstadium i den kunstneriske prosessen, en grunnferdighet man bruker i planleggingen av et maleri eller en skulptur. Men mediet har også en mer selvstendig historie: flygebladet, karikaturen, tegneserien, avistegningen, skribleriet i margen. BK 3/2026 ser nærmere på tegningens humoristiske og maktkritiske muligheter.⁠
⁠
Beate Petersen har besøkt Tegneklubben og snakket med dem om over tjue års samarbeid, og om hva som skjer med verksbegrepet når fem svært ulike kunstnere tegner sammen. Ida Wammer møter tidsskriftets faste karikaturtegnere, Siri Hjorth og Sebastian Kjølaas, til en samtale om karikaturens «lave» status og hva en god tegning kan utrette – og blir portrettert av dem underveis. Mina S. Haufmann intervjuer Tegnerforbundets daglige leder Hilde Lunde i anledning 110-årsjubileet, om 110 år med kamper om honorarer, eierskap og opphavsrett, og om veiskillet generative modeller nå fører tegnerne til.⁠
⁠
Pluss: Marianne Heier om hvorfor kunstnerdrevne initiativer og fellesskapsbyggende arbeid bør regnes som kunstnerisk virke; Steffen Håndlykken om å kuratere kunsthistorisk materiale med bakgrunn som kunstner, illustrert av Terje Nicolaisen; Benjamin Yazdan om Andrea Pinottis bok om immersiv kunst og om VR-verk som plasserer betrakteren midt i andres lidelse; Carina Elisabeth Beddari om utsmykkingen ved det nye universitetssykehuset i Stavanger; Hanan Benammars grafikkserie Gå spis faren din (2021), med ny tekst av Tommy Olsson – og anmeldelser av blant andre Manifesta 16 Ruhr, Vibeke Tandberg på Kode og avgangsutstillingene i Oslo, Tromsø og Trondheim.