Er vi så syltet i kjendiskultur, at det å manøvrere i kjendisslarven i seg selv har blitt en slags ferdighet som bør leses og tolkes som et kunstverk? I BLA 8/2025 retter vi søkelyset mot kjendiskulturen, og hvordan den påvirker litteratur- og kunstfeltet.

I dette nummeret spør William S. Mørch hva som skjer hvis vi tenker på Oskar Westerlin som «innstiftelsen av et nytt kunstnerisk paradigme» som «bryter forbi institusjonaliseringen, akademiseringen og profesjonaliseringen av kunst». Helle Linderud undersøker hvordan forfattere som Gertrude Stein, Viginia Woolf og Karl Ove Knausgård aktivt skaper myter om seg selv for å forme oppmerksomheten rundt egen person. Johnny Halberg skriver om hvordan saken mot Alfred Dreyfus på slutten av 1800-tallet ble et «eldorado for politiske ekshibisjonister» over hele Europa, og fordyper seg i hvordan Marcel Proust bruker Dreyfus-saken som et motiv i På sporet av den tapte tid.

I dette nummeret undersøker også BLA-journalist Daniel Hesby Hansen om litteraturverden lider av at det rett og slett ikke er kult å være forfatter lenger, mens den svenske forfatterstjernen Elis Monteverde Burrau snakker om hvor traumatisk det er å bli en for kul forfatter når du egentlig bare vil sitte for deg selv og skrive veldig mange dikt.

Her er også mye annet snadder, nye spalter og anmeldelser fra noen av bokhøstens første utgivelser.