I likhet med de fleste moderne yrkesgrupper, skal dagens forfattere og redaktører ikle seg en rekke hatter. De kan ikke nøye seg med å mestre håndverket de er satt til å mestre – de må også lykkes med salg og handel. Derfor er det kanskje ikke så rart at forlagene i økende grad henter inn kjente profiler som er bedre på salg enn forfatterhåndverket. Og mens påvirkerne gang på gang beviser seg som middelmådige forfattere, ser vi like ofte forfatterne åpenbare seg som tilsvarende middelmådige påvirkere.

Men hvordan påvirker denne nye salgsvirkeligheten egentlig litteraturbransjen? I en stor sak om hybridforlaget Calidris, undersøker BLA-journalist Daniel Hesby Hansen hvorvidt det har blitt vanskeligere for ukjente forfatterspirer å komme i kontakt med de store forlagene. Kan en høyere terskel til forlagsverden være grunnen til fremveksten av både hybridforlag og selvpubliseringstjenester hvor forfattere betaler dyrt for å gjøre manuset sitt til bok? Men det er ikke bare de nye forlagstjenestene som viser litteraturverdens nye markedsplasser.

Overalt ser vi malplasserte forfattere sitte på opphøyde podier med en mikrofon som dessverre hjelper lite fordi den befinner seg altfor langt unna den desperat selvtvilende kjeften som mumler noen usammenhengende tanker om hva boken egentlig handler om. Vi snakker selvsagt om litteraturfestivalene og bokmessene som popper opp i hver by og grend. Men må litteraturen nødvendigvis dø bare fordi den også skal selges?

Vi har sendt våre skribenter på messer og festivaler over hele verden. Rasmus Reinvang har vært på verdens største litteraturfestival i India, Bendik Vasstein Carlsen har vært på Bogforum i København og Maya Pettersen har vært på litteraturmessenes store stebror – forsvarskonferansen Milipol i Paris – sammen med en spion.

I tillegg finner du selvsagt en rekke anmeldelser, spalter og annet småstoff i avisa.