Selv århundrer etter sin tid fortsetter David Hume (1711–1776) å utfordre våre holdninger til hva vi kan vite, hva vi bør tro, og hvordan vi bør leve.
Med et skarpt blikk analyserte han menneskets tilstand, både som observatør og som deltaker. Hume var ikke redd for å kritisere rammeverket som filosofi “skulle” operere innenfor.
Dette gjør ikke bare hans ideer til et forfriskende pust i filosofihistorien – det er også en viktig påminnelse til dagens filosofer om å ikke blindt akseptere feltets grunnantakelser.
I dette nummeret av Filosofisk supplement utforsker vi Hume sine bidrag til filosofien – alt fra hans epistemologi og metafysikk til hans syn på moralens natur.
Ved en slik bred gjennomgang av hans ideer, håper vi at leseren sitter igjen med et nytt inntrykk av en gammel filosof. Hume er nemlig langt mer enn Immanuel Kants vekkerklokke.