Omslagsbildet på nummer 3 er «Adam pløyer» fra tresnittserien Dødsdansen av Hans Holbein d.y. Tekstutdraget på omslaget er fra «Manifest for zombiekommunisme» av Oksana Timofejeva.
I og med dette nummeret begynner Gespenster å trykke fargebilder. Først ut er Forræderiets farge av norsk-kurdiske Shwan Dler Qaradaki. Bidraget er en kombinasjon av tekst og akvareller hvor en ung, kvinnelig pesmergasoldat beskriver sine opplevelser i krigen mot IS, med Tyrkias betingelser i forhandlingene om Sverige og Finlands NATO-søknad som bakteppe.
Essayet «Nei» av den amerikanske poeten Anne Boyer er en hardnakka insistering på nektinga som litterær og politisk strategi. Teksten er oversatt fra engelsk av Paal Bjelke Andersen.
Sarah Selmer bidrar med seks nye dikt som beskriver en psykotisk erfaring.
«Arkiv och museum (1953). Flygvapenmuseum, Linköping» av Filip Lindberg behandler arkivmateriale som befinner seg i Flygvapenmuseets bibliotek og samlinger. Diktet er et monostika, altså et dikt på én linje, og første del av en liten føljetong som fortsetter i neste nummer av Gespenster.
Dialoger i dødsriket av Lukian fra Samosata (ca. 120–180) er en satirisk fortelling om kynikere som ler av menneskers livsalvor – og hvordan de finner enda mer å le av i dødsriket. Teksten er oversatt fra gammelgresk av Aslak Rostad.
Per Teljers tegninger Untitled og See no evil skaper urovekkende glimt av forkvaklede menneskeliv, fylt med mørke og destruktive handlinger.
I den essayistiske novellen «Reiret» skildrer Thomas Kvam barndomserfaringen med å «legge over» for å tegne bedre, som han knytter til sin erfaring med testosteronterapi og bruk av kunstig intelligens.
I Dag Nordbrendens fotoserie Torrent møtes ferskvann, saltvann og sandavleiringer på en brasiliansk strand i nesten psykedeliske mønstre.
«Måndag, regn» er et nytt dikt av den svenske poeten Johan Jönson. Det handler om regn og tid.
«Massenes liv» av Jannike Kampevold Larsen er en refleksjon over is, sand, stein og gjørme i ulike stadier av tilblivelse og oppløsning. Basert på observasjoner ved foten av smeltende isbreer på Svalbard, uttrykker teksten en sterk opplevelse av naturens forandring og forgjengelighet, og av klimaendringenes virkninger.
I kulltegningsserien Nattens dronning har Beate Petersen tegnet forkrøplingsprosessen til en kaktusblomst som blomstrer en eneste natt, for så å trekke seg sammen i morgenlyset og langsomt forvandles til en reptillignende figur.
Ane Sivertsen Landfalds poetiske prosatekster «Jordoppgang» utforsker det som befinner seg mellom det naturlige og det menneskeskapte, mellom det store og det mikroskopiske og mellom det som er villet og det som bare skjer.
Med «Rop i skauen» fortsetter Paal Bjelke Andersen diktføljetongen fra nummer 1 og 2.
«Pompeii, 79 og Oslo, 2024» er to graffitier.
De færreste er villige til å ofre livet for en revolusjon, og både det uunngåelige håpet og oppfatningen om livet som en hellig verdi står i veien for handling. I «Manifest for zombiekommunisme» spør russiske Oksana Timofejeva om hva som skjer med den revolusjonære situasjonen dersom vi allerede er vandøde? Teksten er oversatt fra engelsk av Stian Kristensen
