Uten at redaksjonen planla det har Berthold Brechts dikt «In den finsteren Zeiten…» / «I de mørke tidene…» blitt et refreng i dette nummeret.

Omslagsbildet er «Keiseren» fra tresnittserien Dødsdansen av Hans Holbein d.y. Tekstutdraget på omslaget er fra «Gå i Budapest» av Wera Sæther. Teksten, som ble skrevet i den gamle jødiske bydelen i Budapest i mars/april av en forfatter med et livslangt forhold til jødisk kultur, tar blant annet for seg Israels folkemord i Gaza.

Nummeret er tilegna den amerikanske poeten Joshua Clover (1962–2025). Det avsluttes med «Dikt (26. sept. 2023)» som var det siste Clover publiserte og som ender sånn: «Ingenting er over, det er det eneste sikre. / Det andre sikre er at alt tar slutt, selv dette.»

Tekst- og bildemontasjen «De mørke tidene» av Ane Hjort Guttu spør hva kunst kan være og hva den kan gjøre i tider som disse.

Diktsyklusen «Hender & Håp» av Eira Søyseth et et forsøk på å se mulige fellesskap, på tross av alt vi veit om verden.

Den russiske billedkunstener Gluklya bidrar med tegningene «Legg ned våpnene» og «Skisse til Monstrenes karneval».

Thomas Lundbo bidrar med andre del av den scifi-aktige føljetongen «Spørsmålet om FrankenBlades», hvor robotgressklippere har fått egenvilje. Føljetongen kan leses som en refleksjon over menneskets forhold til maskinen, og KI i særdeleshet.

«Varsla (En dystopi for en til fire skuespillere)» av redaksjonsmedlem Stian Kristensen er et utdrag fra skuespillet med samme navn, som ble presentert under Norsk Dramatikkfestival tidligere i år.

«Jeg er bekymret for disse andre tingene…» er et dikt fra den amerikanske poeten Juliana Spahrs ferske bok Ars poeticas. Der Spahrs forrige diktbok, That Winter the Wolf Came (2015) var preget av engasjementet og entusiasmen under Occupy Oakland., er årets bok langt mer desilusjonert.

«Gjennomskinnelighetens utopi» av Eirik Leivestad tar utgangspunkt i en liten, eksentrisk episode innen utopisk arkitektur i Tyskland på det tidlige 1900-tallet, der ekspresjonistiske ideer om glassarkitektur fikk en ideolog i forfatteren Paul Scheerbart og en praktiker i arkitekten Bruno Taut. For dem var glass mye mer enn et fremvoksende moderne byggemateriale; snarere var det transcendensens konkrete substans, som gir bevisstheten tilgang til en annen, bedre verden.

Liv Kristin Holmbergs «Et notat om (dødens) logistikk» er et fabulerende essay om forbindelsen mellom logistikk, liturgi og frykten for stillstand.

Den Ålesund-baserte billedkunstneren Ivan Dujmusic bidrar med «Ikonoklaster», en collage hvor han blander geometriske former, farger og tekst.

Paal Bjelke Andersen fortsetter dikt-føljetongen «Rop i skauen» med en syklus skrevet seinvinters i år. Den tar for seg bindinger, til et sted i skauen, til kollegaer, og til folkemordet i Gaza.

«Ned med anarkistene!» av Emma Goldman og Alexander Berkman er et opprop som på en effektiv måte viser mekanismene som motarbeider samfunnsendring, hvordan anarkistene blir syndebukker og hvordan endring som har til hensikt å bedre alles liv blir framstilt som rein ondskap. Teksten er over 100 år gammel, men maktmekanismene den beskriver er de samme i dag.

Innstikk: Gresshoppene har ingen konge nr. 45, m/ dikt av Karl Larsson