Beskrivelse av utgivelsen / Presentation of the publication: Solsystemet og gamle som nye politiske virkeligheter hjemsøker Gespenster nummer 6.
Omslagsbildet er «Astrologen» fra tresnittserien Dødsdansen av Hans Holbein den yngre.
Tekstutdraget på omslaget er hentet fra «I skyggen fra sola» av redaksjonsmedlem Ane Sivertsen Landfald. Bidraget beskriver to begivenheter: først en total solformørkelse som faller over deler av USA, deretter to sorter brunlige sangsikader som kravler opp av jorda og «fyller lufta med skumringssang».
På 1960-tallet hadde Pier Paolo Pasolini en fast spalte i det italienske kommunistpartiets magasin Via Nuove, hvor han svarte på spørsmål fra leserne om alt fra litteratur og religion til hverdagslige problemer og fascismen som fortsatt hjemsøkte landet. Her presenteres utdrag fra spalten for første gang på norsk, i Remi Nilsens oversettelse.
Redaksjonen bak den antifascistiske fanzinen Matteotti står for nummerets innstikk.
I «Spøker det for oss?» trekker museolog og kulturhistoriker Brita Brenna paralleller mellom spøkelseshus, naturhistoriske museer, utstoppede dyr og spiritisme – for så å anvende begrepet «det spøkelsesmessige» som en måte å forholde seg til klimakatastrofen på.
Utstoppede dyr er også et element i Ulla Schildts to fotografier, der en svane, en papegøye og en hakkespett opptrer i noen oppstablede komposisjoner, som blir et bilde både på menneskets nysgjerrighet og på vårt behov for å samle, kategorisere og beherske verden.
Bjørn Bjarre bidrar med tre tusjtegninger i miniatyrformat, der han fabulerer over de merkelige fenomenene som utspiller seg på planeten Solaris, slik de skildres i Stanisław Lems science fiction-roman med samme navn.
I miniessayet «Bortenfor jordens grenser» har redaksjonsmedlem Beate Petersen både boka Solaris og Bjarres tegninger i sidesynet når hun setter det egenrådige og radikalt «andre» i Lems roman opp mot tekoligarkenes fantasier om å underlegge seg kosmos.
Under tittelen «Modern mytologi» bidrar den svenske poeten og billedkunstneren Johannes Heldén med nye dikt. En mengde forskjelligartede lyder, signaler og forstyrrelser gjennomstrømmer forestilte og faktiske rom (og mellomrom), og ikke minst: det konkrete og nære som fyller disse diktene, som «feta långsamma snöflingor som täcker den orörda maten på kattens tallrik»
«Salme til en husmor» av Aina Villanger er en diktsyklus henvendt til en avdød mor.
I Ban en Banlieu lar den indisk-britiske poeten Bhanu Kapil «en brun (svart) jente» være prisme for Englands historie med raseopptøyer, nynazistisk vold, kolonialisme og innvandring fra koloniene. Vi presenterer et utdrag i redaksjonsmedlem Paal Bjelke Andersens gjendiktning.
Andersen har også gjendiktet «Spøkelsesdimensjonen» av britiske Sean Bonney.
Vi trykker Espen Haavardsholms lille perle «Til spørsmålet om makten» fra 1972.
Dukkemaker Tormod Lindgren bidrar med tre foto av dukker laget for den kommende forestillingen «Mørkets hjerte», basert på Joseph Conrads roman med samme tittel.
«Spørsmålet om FrankenBlades del 3» er siste del av Thomas Lundbos føljetong i Gespenster. Nå avdekkes hemmeligheten bak robotgressklipperne som har bedrevet drap og kvesting i Europas forstadshager. Eller gjør den egentlig det?
Gespenster har allerede hatt to av redaksjonsmedlem Stians Kristensens noveller om Direktoratet på trykk. «Elsebeths revansj» er den tredje. Vi følger fremdeles en gjeng ansatte i et direktorat med både liten og storebror-stor D, der det synes å være kort vei mellom sjel og system, inkompetanse og lederskap, menneskelig idioti og kunstig intelligens.









