Jubel! Kan målfeiringer si oss noe om samfunnet og tiden vi lever i, eller noe om oss selv og hvem vi er? Målfeiringer har endret seg voldsomt de siste 30 årene, men hvor har det brakt oss? Dette og mye mer kan du lese om i Josimar #04/2022. Utgaven inneholder også:
Mini: «Hva er provokasjon av motstander-fansen? Jeg scoret mål og la på sprang langs hele langsiden. Tilbake til midten. Ukvemsord fra tribunen haglet, det samme gjorde mynter. Så kom saltoen. Rett foran hjemme-supporterne. Litt sånn «hihi, nå scoret jeg på dere». Det er jo en form for hån. Men det er hån med smil.» Lise Klaveness: «På fotballarenaen synliggjøres det at kvinnekamp og idrett går hånd i hånd.» Steffen Iversen: «Jeg blir oppriktig provosert og forbannet over spillere som på død og liv skal rive seg vekk fra medspillere for å feire alene foran egne fans.» Tom Henning Øvrebø: «Blant dommerne har vi den litt stille, beskjedne jubelen etterpå, der det kan være blikkontakt med assistentdommeren og en gjensidig anerkjennelse for god anvendelse av fordelsparagrafen.» Jan Åge Fjørtoft: «Når man genuint jubler, så gjør man det ut av følelser. I dag ser man ting som mildt sagt både er dumt og komisk.» Åge Hareide: «Folk viser følelser på forskjellige vis. Litt av min bekymring i dag – og i samfunnet generelt – er at vi blir mer individualister i stedet for kollektivt sterke.»
