Gjøn, harselas, ap, spott, fjas, narr, herme etter, tirre, terge. I «Gjøn» tar vi en nærmere titt på litteraturens kritiske humor. Fra Cervantes kan vi skue langt bakover, til Horats’ satiriske dikt, eller helt frem til vår egen samtids postironi. Gjøn kan være lett og livsbejaende, eller diabolsk og farlig. Et spørsmål som går igjen i nummeret, er hvorvidt humoren er noe lett, overfladisk knyttet til øyeblikket, eller om man gjennom gjøn kan nærme seg et slags evig alvor.
Navigasjon