«Tap» er tema i Samtiden 3-2025. Utgaven inneholder også en samtale mellom Tore Renberg og Alf van der Hagen, en bokanmeldelse og essayet På sporet av den sceniske roman – blant annet.
Ingen liker å tape. Det går an å leve livet med sikte på å unngå så mange tap som mulig. Da gjelder det å ikke ta sjanser, ikke utsette seg for farer, være forsiktig og ikke satse for sterkt for å oppnå noe.
Det blir neppe et spennende liv. Og uansett hvor mange forholdsregler vi tar, kan vi ikke sikre oss mot tap. Når som helst kan noe av det vi er knyttet til, bli tatt fra oss. Tap svir. Det hører livet til.
Tap er tema for neste papirutgave av Samtiden. Artiklene blir publisert på nett denne og neste uke.
Det største tapet en nasjon kan oppleve, er å tape en krig. Tormod Heier skriver om det.
Nils Rune Langeland har kastet sitt blikk på Europa – både historien, politikken og kulturen. En storartet fortid hjelper ikke så mye. De europeiske landene kan ende opp som tapere i dagens beinharde internasjonale konkurranse og stormaktsrivalisering.
Filip Rygh skrev for en del å siden en bok om taperne i vårt samfunn. Han ser nærmere på hvordan samfunnet har utviklet seg de siste ti årene. Unge menn uten jobb, skole, egen bolig og partner er blant de som kommer dårlig ut.
Noen kjenner på suget etter å bli rik. Vi har snakket med noen som har satset stort – noen blir vinnere og andre taper i pengenes verden.
Svein Inge Olsen, leder for Protestfestivalen, vil gjerne protestere mot en utvikling der vi mister altfor mye av det mennesker trenger for å leve gode liv. Han skriver om «den tapte tid».
Det smertefulle tapet kommer ubedt og er utenfor vår kontroll, skriver sykehusprest Aud Irene Svartvassmo i sin artikkel om sorg og eksistensielle tap.
