En rå og kroppslig debutsamling med dikt som utforsker kjønnstransisjonens emosjonelle og fysiske landskap.

Med vidd og visceral tydelighet skriver Lasse Dyrholm -Jensen om kjønnstransisjonens erfaring – fra barndommens lengsler til voksenlivets kirurgi, fra begjær til kroppsliggjøring.

Vi møter Line, et barn som ser et stjerneskudd og ønsker seg enten vanngeværet Supersoaker eller å bli en gutt (og la oss være ærlige: Supersoakeren virker mest realistisk).

Vi følger Loui i tjueårene, kjørende på kryss og tvers av Danmark for en rimelig mastektomi, mens han skifter navn og navigerer den pinlige klossetheten til foreldrene i møte med ham selv.

Vi blir vitne til kampen for å bli godkjent til kjønnsbekreftende kirurgi i Danmark – og beslutningen om å reise til Beograd og betale 300 000 (danske) kroner for en kompleks og smertefull operasjon, der en ryggmuskel – vingen hans – formes om til en penis med silikonbaserte ereksjonskamre og en liten pumpe.

Tilbake i Danmark, med arr og i et nytt kjøtt, blir Loui til Lasse. Han tisser stående. Han ligger med kvinner. Han flytter på landet. Han ligger med flere kvinner. Men det å bli mann er komplisert når du aldri har vært gutt.