Både mennesket og mange andre dyr utviser et stort talent for å fordreie virkelighetsoppfatningen til sine artsfrender. I hvilken grad vi velger å bruke ressurser på å lure andre, avhenger ofte av hvor store ressurser vi kan forvente å tjene på innsatsen. For hunder, katter, fugler, aper osv. kan dette dreie seg om noen ekstra godbiter eller den mykeste og luneste soveplassen. Menneskers løgnlyst kan også være motivert av mer mat og bedre komfort, men også av utsikter til å overta et ekstra land eller to, eller fem – kontroll over drikkevannsressurser, energikilder og digital infrastruktur. Selv om mennesket deler sin evne til å lyve med andre dyr, er vi den eneste arten som forbruker mer ressurser enn vi trenger og tåler. Vi har en grenseløs grådighet – og dermed også en grenseløs løgnaktighet.
Men er det verre nå enn før? Er det flere tilfeller av pendlersvindel, mastergradsfusk, juks med reiseregninger og valgløftebrudd nå enn tidligere? Er fornektelse av folkemord og andre uhyrligheter mer utbredt i våre dager enn hva det var før? Eller er det de teknologiske mulighetene for å spre løgner mer effektivt og framstille dem mer overbevisende, som skaper et inntrykk av at løgnnivået når nye høyder? Med dette nummeret av Torggata Blad er det usikkert om vi klarer å avsløre sannheten om løgnen, men vi har i hvert fall gjort et tappert forsøk på å angripe den fra alle kanter.