Dette nummeret er en bit av oss. En bit av vår historie og våre foreldres historie. Vårt syvende nummer er på mange måter vår mest personlige utgave hittil, og den har blitt til under svært krevende omstendigheter. Da vi begynte å jobbe med nummeret oppdaget vi raskt at diaspora er et begrep som er ukjent for mange. I forsøk på å definere det for oss selv har vi kommet frem til at det å ha sin opprinnelse fra flere steder, og å så sine frø nye steder enn der man kommer fra er gode bilder på diaspora-opplevelsen. Det å ha spredte røtter handler ofte om å vedlikeholde jorda flere plasser samtidig, slik at man trives alle stedene, og røttene holder seg like sterke. Det kan ofte føles som en overveldende oppgave, men det beriker også livet. Hvordan man opplever diasporaen er forskjellig fra person til person, og ulike opplevelser skaper ulike historier. Både i våre egne og i bidragsyternes tekster ser vi likevel at noen temaer går igjen. Følelser av tilhørighet eller manglende tilhørighet, savn og ensomhet, usikkerhet, balanse, forventninger og splittelse. I dette nummeret har det vært ekstra viktig for oss å fortelle historier som ellers ikke blir fortalt, og som frem til nå har stoppet hos oss. Flere av oss har skrevet om våre foreldres opplevelser, i tillegg til våre egne.