«Runo Isaksen er en dyktig romankonstruktør, og med Noen har endelig funnet meg har han klart det igjen. Det er en ryddig og velordnet, bevegende og følelsesmessig spennende roman,» skrev Stavanger Aftenblad da romanen ble utgitt (2013).

Noen har endelig funnet meg er en roman om minner og tilstedeværelse, kjærlighet og visjoner; om mulighetene for å etablere et lyst liv.

Utdrag fra boka:

«Hva er det aller fineste jeg kunne gi deg?»

Det er alvor bak smilet hennes: «Eller,» sier hun nå, «hva er det aller fineste jeg kunne gjøre for deg?»

«Trenger du å gjøre noe da? For meg holder det lenge at du …»

Hun rister energisk på hodet: «Som et tankeeksperiment, i det minste. Å bare tenkte på det, tenke helt fritt. Hva er det aller fineste som kan skje?»

Det aller fineste du kunne gi meg, prøver han å tenke. Lisa døde, og det er så rart: Det kjennes som om alt som var – barndommen, ungdomstiden, hele fortiden – eksisterte fordi vi var to søsken som husket sammen. Lisa døde, nå er det bare meg, og alt er usikkert, oppløst, borte.

Sally stryker ham på kinnet: «Kom igjen, la meg få høre.»

Noen har endelig funnet meg er en frittstående roman. Samtidig kan den leses som bind 2 av «Bergensduologien», hvor bind 1 er: En perfekt dag.

Noen har endelig funnet meg ble opprinnelig utgitt i 2013 (Aschehoug forlag). Dette er en revidert nyutgivelse i pocket (Teft forlag, juni 2021).