I 2014 åpnet Atle Håland den første Jens Bjørneboes plassen i sivil ulydighet i Kristiansand. Plassen står ennå ved togstasjonen i Kristiansand langs Vestre Strandgate. I 2020 åpnet Kristiansand kommune en ny Jens Bjørneboes plass ved folkebiblioteket i Kristiansand. Samme året trykket Lik forlag opp 150 nye Jens Bjørneboes plasser. I 2020 ønsket Kristiansand kommune å markere Jens Bjørneboes 100 årsjubileum og finansierte dermed diverse kunst og kulturtiltak som skulle markere dette. Kristiansand kommune vedtok også at de skulle opprette sin egen Jens Bjørneboes plass – selv om byen allerede hadde en Jens Bjørneboes plass – plassen som Atle Håland opprettet i 2014. I en liten protest ønsket Lik forlag å lage et litterært uttrykk som spilte på inflasjon av begrepet Jens Bjørneboes plass. Derfor fikk antologien navnet Jens Bjørneboes plass – og det ble trykket opp/opprettet 150 slike plasser – altså bøker. Dermed oppstod det 152 Jens Bjørneboes plasser i Kristiansand. Syv av disse ble fort sendt til pliktleveringen ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana – dermed finnes det syv Jens Bjørneboes plasser i Mo i Rana. Forfatterne skrev boka med premiss om å skrive noe fra rennesteinen – hva enn det skulle bety. De seks forfatterne grep om stoffet på forskjellige måten. Giulia Avella skrev dikt om kjærlighet og om å være alene, om mensen og sædflekken på nattbordet. Atle Håland skrev korte dikt om avskjed. Mari Haaland Andersen skrev såre dikt med raske vridninger inn og over og unna noe smertefullt. Morten Gilje skrev om karakteren sin, Jeger, i selvforklarende kapitler, tilbakelagte kapitler, i sorgens kapittel – med flere. Maja Hagen Torjussen presenterte et persongalleri av små innblikk i menneskers skjebner – i diktform. Erlend Wichne oversatte et langdikt fra fransk til nynorsk. Originaldiktet var forfattet av Hawad. Vaktmesteren ved Litteraturhuset i Kristiansand skrev om sin arbeidsplass – som vaktmester for et litteraturhus som ikke har et fysisk hus.