Helsepersonell har plikt til å journalføre informasjon om hver enkelt pasient. Opprinnelig var journalen legens arbeidsredskap, en kortfattet tekst, som med tiden har utviklet seg til å bli et omfattende dokument. Betydningen av journalen for juridisk dokumentasjon har økt med økende rettsliggjøring av helsetjenesten. Pasientjournalen er fortsatt primært et arbeidsredskap for helsepersonell, men i takt med økende pasientrettigheter og ny teknologi brukes den oftere også som informasjonskilde for pasientene selv. Journaler brukes dessuten til medisinsk kvalitetssikring, undervisning, fagutvikling og forskning. Journalen har fått flere målgrupper og skal tjene mange funksjoner.
Denne boka, som er en oppfølger til boka Helsespråk fra 2021, beskriver de ulike funksjonene pasientjournalen har, med spesiell vekt på språket som brukes. Hvilket språk er egnet, og hvordan kan dette språket forbedres?
Boka har 22 kapitler og 32 bidragsytere. Helsepersonell, språkvitere, jurister og mange andre yrkesgrupper bidrar fra sine ulike innfallsvinkler.
Boka utgis med støtte fra Språkrådet og Direktoratet for e-helse.