Boken Kunst ER! Kunstnergruppen Lambretta 1982–1987 handler om det Oslo-baserte kunstnerfellesskapet som var aktive på midten av 1980-tallet. De skapte en rekke installasjoner under navnet Tidskonsept som vakte oppsikt både i Norge og internasjonalt. Det startet som et ateliersamarbeid i Lakkegata i det nedlagte suppekjøkkenet Slurpen.

Lambretta besto fra starten av ni kunstnere, men ble redusert til seks da Harald Motgang forlot gruppen i 1983 og Laila Haugan og Reidun Kleiven i 1984. Tilbake sto seks ambisiøse unge menn: Edgar Ballo, Axel Ekwall, Erik Antar Evensen, Ole Henrik Hagen, Jon Arne Mogstad og Terje Uhrn. Kunstnerne hadde flyttet inn i Lakkegata for å jobbe med store malerier. 1980-tallets maleri var preget av store lerreter malt med kraftige penselstrøk, kalt «nyekspresjonisme», men i Norge var tiåret preget av at installasjon vokste fram som egen uttrykksform.