«Farveorgier (…) slængt hen i væggene». Det var en av de mange syrlige karakteristikkene Thorvald Hellesens første, og siste, utstilling i Norge ble møtt med i 1919. Han stilte aldri ut i hjemlandet igjen, og ble etter hvert glemt.

I Paris ble Hellesen en del av det kubistiske miljøet på Montparnasse. Her ble han kjent med Pablo Picasso, Juan Gris, Albert Gleizes og Fernand Léger. Rundt 1920 oppnådde han endelig kritisk annerkjennelse. Han ble en del av Section d’Or, deltok flittig på salongutstillinger og fikk bilder på trykk i Der Sturm og De Stijl. «Blant kubistene er Hellesen en av de mest interessante», konstaterte Amédée Ozenfant.

Med denne rikt illustrerte forskningsbaserte katalogen belyses Hellesens kubisme i full bredde. Hans dialog med orfismen, krystallkubismen og maskinkubismens granskes, sammen med forsøk på å benytte kubismen i interiørdesign og mote. Boken undersøker også Hellesens sosiale posisjon, som outsider i Norge, delvis insider i Paris – og i ettertid, underkjent pioner i norsk og nordisk avantgarde.