I dette ferske nummeret kan du lese et portrettintervju med Cecilie Løveid om hennes inngang til dramatikken, og om arbeidet med Sylvia Plath. Frode Helmich Pedersen kritiserer det han kaller det «ulitterære teateret», og Jon Refsdal Moe skriver et ellevilt essay om et blåbær, nærmere bestemt om å gå inn i kunsten med kroppen. Hedda Robertsen skriver om divaer, postdramatiske innflytelser og teater på film. Og som alltid dyptgående kritikk og mye mer!