Filosofisk supplement 1-2/2021

65 kr

Denne utgaven tar for seg filosofen Hegel og hans idéhistoriske arv.

I 2020 fylte Georg Wilhelm Friedrich Hegel 250 år. Til tross for at jubilanten selv ikke var til stede for å overvære feiringen (legemlig, i det minste), ble hans Geburtstag markert med flerfoldige konferanser, bokutgivelser og workshops innenlands som utenlands. At Hegels tenkning fremdeles er relevant, fremstår ubetvilelig, men det er ikke gitt at en filosof som skrev og virket på 17- og 1800-tallet skulle være så innflytelsesrik den dag i dag. Ei heller er det gitt at nettopp Hegel, med sitt tidvis ugjennomtrengelige språk, skulle bli lest og diskutert i det vide og brede i vår tid. Dette synes å implisere følgende: Hegel har en del å si oss, både direkte gjennom hans egne verker, så vel som indirekte gjennom de han har inspirert.

Særlig to ting kan fremheves som Hegels banebrytende bidrag til filosofien: Forsøket på å inkorporere historiens gang som en grunnleggende metafysisk størrelse, og omformuleringen av den tradisjonelle dialektikken og logikken. Disse aspektene er i grunn uatskillelige. Ikke bare for historien, enten det er på kunstens, religionens, filosofiens eller samfunnets område, men også for begjæret, erkjennelsen og virkeligheten som sådan blir motsetningenes kamp forstått som den egentlige drivkraften. Populært har dette blitt fremstilt i triaden teseantitese og syntese, men som flere har påpekt, er dette en forenkling av den mer dynamiske dialektikken man finner hos Hegel. Det er i alle tilfeller gjennom denne dialektikken at Hegel så muligheten til å oppheve de ensidige perspektivene og dualismene som preget mye av filosofien før ham: eksempelvis skillet mellom subjekt og objekt, menneske og natur, individ og fellesskap, frihet og nødvendighet.

Hegel var en systemfilosof, en som ønsket å si noe om virkeligheten i sin helhet, totalitet. Hegel befattet seg derfor med samtlige områder av filosofien, i tillegg til at han holdt seg på oppdatert på de nyeste naturvitenskapelige funnene i sin samtid. Hegel har følgelig ikke kun preget filosofien, dens faginterne standarder hva gjelder metodologi og studieobjekter, men også gjort seg gjeldende utenfor eller forbi filosofiens sedvanlige nedslagsfelt.

I det foreliggende dobbeltnummeret, det lengste i Filosofisk supplements levetid, har vi samlet et titalls ulike bidrag som beskjeftiger seg med Hegel og hans filosofiske arv. Bidragene er skrevet av studenter så vel som etablerte akademikere, og opptrer i norsk, engelsk og dansk språkdrakt. Vi håper det herværende nummeret gir et lite innblikk i den disiplinoverskridende tenkningen som kjennetegner en av filosofihistoriens tungvektere.

Redaktører: Sindre Brennhagen & Sjur Sandvik Strøm.

Emner

7 på lager

Om utgiveren:


Filosofisk supplement (stiftet i 2005) er et studentdrevet fagtidsskrift tilknyttet filosofiprogrammet ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Tidsskriftet er en kanal for formidling av filosofi og bidrar til filosofisk diskusjon både ved og utenfor universitetet. Filosofisk supplement utgir fire utgaver i året.

Kjøp tidligere utgaver

Andre likte også…

Meny