Arr – idéhistorisk tidsskrift undersøker i dette nummeret hvordan energikildene vi benytter oss av, setter avtrykk i mentalitet, politisk tenkning og kulturelle produkter. Vi retter søkelyset mot en av vår tids mest dominerende energikilder: olje.
Forbrenning av olje og gass har skapt klimaendringer som endrer verden. FNs generalsekretær António Guterres har tryglet verdens oljeproduserende land om å erkjenne ansvaret og stoppe utvinningen av nye felt med olje. Norge er en oljestat. For de fleste er det en abstrakt erkjennelse. Oljeinstallasjonene ligger langt til havs og få har sett dem annet enn på bilder. Like fullt er vi vant med at oljeprisen annonseres i nyhetene på radioen, at Oljefondet stadig vokser og at statsbudsjettene fylles med oljemilliarder.
Olje finnes i mange former. Boksmålsordboka definerer den som et «flytende fettstoff som utvinnes av planter, dyr eller dypere jordlag og brukes til føde, legemiddel, brensel, drivstoff og andre tekniske formål». Dette nummeret utforsker noen av oljens ulike materialiteter. Gard Paulsen skriver om oljens forvandlinger på et skip drevet av jordolje, der de store hvalene blir drept og kokt til hvalolje på midten av 1900-tallet. Det er også noe vi påfører oss. Tone Rasch, Kirsi Laitala og Ingrid Haugsrud tar for seg nylonstrømpens historie i Norge og viser hvordan olje i form av syntetiske tekstiler og klær laget av oljeprodukter har blitt en integrert del av hverdagen vår.
Norges forhold til oljen har også lengre røtter enn Ekofisk-funnet i Nordsjøen senhøsten 1969. Det kommer blant annet til syne når Sissel Furuseth følger Knut Hamsuns reise mot oljefeltene i Baku mot slutten av 1800-tallet. Siden 1970-tallet har oljen vært både drivkraft og smøring av det norske samfunnsmaskineriet. Ada Nissen gir i sin artikkel innblikk i hvordan oppdagelsen av drivverdig petroleum mot slutten av 1960-tallet har formet det norske selvbildet og hvordan Norge i dag forsøker å skape et bilde av seg selv om en klimavennlig oljenasjon. Sentralt i den historien har Statoil, nå Equinor, stått. Vi har intervjuet Einar Lie, som har vært prosjektleder for et forsknings- og bokprosjekt om nettopp Statoils historie, om hvordan historien om den norske oljen har endret seg fra 1990-tallet og frem til vår egen tid.
Oljen har sivet inn i de fleste samfunnsområder. Nummeret utforsker oljen i et tverrfaglig perspektiv gjennom eksempler på hvordan den har blitt behandlet i historiefaget, i litteratur, kunst, arkitektur, juss og i det politiske ordskiftet. Italo Calvinos novelle «Bensinpumpen» er i dette nummeret av Arr oversatt for første gang og den presenteres av Tomine Sandal som et eksempel på petrofiksjon fra oljekrisen i 1973. Hamsuns roman I Æventyrland fremstår som et tvetydig møte mellom øst og vest i Furuseths lesning av reisen fra St.Petersburg til Bakus oljefelt. Synnøve Marie Vik og Kristoffer Jul-Larsen tar oss med til norske kunstinstitusjoner og undersøker hvorfor så få utstillinger tar opp oljetematikken.
Hvor og når den norske oljealderen skal ta slutt, er det delte meninger om. I 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten med påstand om at utvinningstillatelser til oljeutvinning i Barentshavet var i strid med Grunnloven § 112. Arr trykker stevningen til dette første klimasøksmålet i Norge. Men en gang er oljealderen over. Billedserien i nummeret er hentet fra et masterkurs ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo gjennomført våren 2023. Studentene utforsket oljens kulturminner og forestilte seg hvordan de arkitektoniske sporene kunne innby til refleksjon over en svunnen tid og være grobunn for nye opplevelser og erfaringer. Serien introduseres av Erik Langdalen, Kim Pløhn og Nicholas Coates.
Oljen har formet verden siden slutten av 1800-tallet. Den har formet Norge i enda større grad. Arr ønsker med dette nummeret å gi et bidrag til en voksende forståelse av hva det vil si å være en oljestat, i et samfunn gjennomsyret av oljens til tider usynlige nærvær og hvilke dilemmaer og ansvar det kan stille oss ovenfor i tida fremover.
