Det fins knapt noen rendyrkede tidsskrift for lyrikk i Norge, steder hvor man kan publisere enkeltdikt, prøve seg fram og trykke gjendiktninger og smakebiter, eller for den saks skyld lese hva som eksisterer der ute og få et inntrykk av hva som puster og kryper i norsk poesi, iallfall innen det er blitt presset mellom to stive bokpermer. Det trengs slike steder hvor nye stemmer kan få en sjanse, hvor lyrikken lever uten å måtte tilpasse seg et prosjekt og redaktørers dagsform, hvor litteratur er en hendelse, og hvor det å oppdage nye forfatterskap ideelt sett kan skje som et heldig uhell og ikke på nåde av algoritmer. Tidsskriftet Beijing Trondheim kan være et slikt sted.

Denne utgaven er blitt et nummer med tung ballast av ferske og i noen tilfeller ganske lange gjendiktninger. Dette falt seg naturlig, som følge av redaksjonens kompetanse og de bidragene som kom inn. Hver gjendiktning er blitt gitt en liten og unik introduksjon, som gjendikterne selv har utformet. I likhet med tidligere år har vi også denne gangen en debutantdel, hvor fire skarpe og særegne poeter viser seg fram.