Livet er motsetningsfullt og flertydig, som en kabal som aldri går opp. Dets eksistensielle understrømmer lar seg vanskelig fange av naken realisme, men fordrer en frihet som fiksjon og fantasi ivaretar bedre.
Veien til innsikt er full av paradokser: Steven Spielberg og Kazuo Ishiguro nærmer seg det menneskelige ved å dikte fortellinger om roboter med kunstig intelligens. Philip Roth gjør det samme når han skriver om sin oppdiktede romanfigur Nathan Zuckerman, men ikke når han forsøker å gjengi biografiske fakta fra eget liv. Både den norske filmen Kampen om Narvik og HBO-serien Chernobyl ivaretar genuiniteten ved å fange elementer fra mange virkelige personers liv i én fiktiv karakter. I den franske TV-serien Gjengangerne vender døde mennesker tilbake til livet og forstyrrer vår skarpe grense mellom liv og død, orden og kaos. Og det er nesten søtt når en robotstøvsuger kommer inn i huset og utfordrer vårt skille mellom menneske og maskin.