Sentralt i nummeret står Knut Engelskjøns essay om å vokse opp med en far som var Waffen SS-frivillig. Engelskjøn skriver om den personlige smerten foreldregenerasjonens valg påførte barna, og kritiserer blant annet Foreningen for NS-barn for ikke å ha tatt et oppgjør med nazismen. Essayet «Mer enn en landssviker» vil berøre mange med sin eksistensielle tiltale, og presenterer refleksjoner til ettertanke og debatt om hvordan krigen har levd videre i det norske etterkrigssamfunnet.

Nummerets temaavdeling dreier seg om Berlin. I løpet av 2000-tallet har stadig flere kunstnere og studenter fra hele Europa strømmet til Tysklands hovedstad. Vagant spør: Hvordan endres Berlin av å ha blitt samtidens hovedsete for europeiske kunstnere og forfattere? Gjennom bidrag fra en rekke Berlin-bosatte skandinaviske forfattere og kritikere, kommer vi nærmere en metropol i konflikt med selv selv.